Hild eller Hilda (614-680) var en del av det kongelige hus i Northumbria. Hun ble døpt og opptatt i kirken 13 år gammel av den hellige Paulinius.
Hilda levde innen den kongelige hoffet som ugift, men som hun ble eldre vokste det frem av djup lengsel hos henne etter å leve et monastisk liv.
33 år gammel bestemmer hun seg for å bli en del av den monastiske kommuniteten i Gaul, men hellige Aidan overtalte henne til å bli værende i Northumbria. Hun ble abbedisse for et kloster for både menn og kvinner i Hartlepoole, drøyt 120 kilometer sør for den hellige øya Lindisfarne. Dette klosteret ble formet etter undervisningen til den hellige Columbanus.
Senere flyttet hun omlag 32 kilometer enda lengre sør og ble abbedisse i Whitby hvor hun etablere et nytt kloster for både menn og kvinner. Dette skulle bli en svært viktig senter for undervisning og kunnskap, ikke minst innen kunst.
Over alt hvor Hilda kom fikk hun frem gaven i andre! Hun oppmuntret dem til å bruke sine talenter i Guds tjeneste, og for andre mennesker. Hun blir spesielt husket for at det var hun som oppmuntret den hellige Caedmon til å skrive sine sanger og historier for å hjelpe folk til å lære Bibelen å kjenne. Hun disippelgjorde også minst fem menn som senere ble biskoper.
Det var hellige Hilda som var vertskap for den nå så berømte synoden i Whitby i år 664, som avgjorde forskjellene mellom den keltiske og den romerske praksis, særlig med hensyn til datofestingen av påsken. Naturlig nok støttet hun den keltiske kirken, og selv om synoden bestemte seg for å følge den romerske praksisen i hele Britannia og Irland, bestemte Hilda seg for å følge flertallet og være mellommann mellom de stridende parter på begge sider.
En febersykdom hun slet med i seks år skulle bli hennes død. Den siste morgenen hun hadde fikk hun del i eukaristien og formante sine nonner om å bevare freden for evangeliets skyld.
Kunstneren på bildet har sett for seg hellige Caedmon som er på besøk hos hellige Hilda.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar