Å feire minnedagene til den keltiske kirkens hellige menn og kvinner kjennes ekstra meningsfullt. Dette er jo Norges historiske kristne røtter, og vi som samles til gudstjenestfeiring i Kristi himmelfartskapellet hver torsdag føler djup takknemlighet for den arven dette representerer.
Og munken Columbanus representerer en av de mest kjente skikkelsene i en ekspansiv misjonsepoke som gjorde Irland til det fremste misjonsland i Europa. Allerede som ung opplevde han kallet til å bryte opp og forlate sitt kjære hjemland.
År 587 sendes han fra sitt kloster til Frankrike sammen med 12 disipler. De grunnlegger klosteret Luxeuil etter keltisk modell. Dette klosteret ble så et av de aller viktigste åndelige sentre i hele Europa. Tilstrømningen av noviser ble etter hvert så stor at man måtte bygge flere klostre.
Den hellige Columbanus var en svært ivrig og ikke minst kompromissløs forsvarer av evangeliet. Han røk ofte uklar med samtidens mektige menn, og dro derfor fra sted til sted. For å forkynne. Etter å ha vist kong Theodric til rette, sørget kongen for å få ham forvist fra Luxeuil.
Drivkraften - selve pasjonen - i livet til Columbanus var at alle måtte få høre evangeliet.
Mot slutten av livet grunnla han et kloster i Bobbio i Nord-Italia. Her dør han to år senere, den 23. november 615.
Columbanus bar mye frukt. 200 klostre ble bygget i Europa som er direkte relatert til denne munkens misjonsvirksomhet!
Det er mye å takke Gud for når vi minnes den hellige Columbanus.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar