Bederen og Kristus-mystikeren Charbel av Libanon

I dag feirer vi minnet om en svært viktig skikkelse blant de såkalte maronittene: hellige Charbel Makhlouf (1828-1898). Dette er en orientalsk katolsk gruppe som finnes blant annet i Libanon. For det er her, i en fattig kristen familie i en fjellandsby i Libanon, at Charbel Makhlouf blir født 8.mai 1828. Han er kjent for sin hellighet.

Han het opprinnelig Youssef Antoun Makhlouf. Sammen med fire søsken, far Antoun Zaarour og mor, Brigitta, vokste han opp i landsbyen Bekaa Kafra, sannsynligvis den høyest liggende landsbyen i de libanesiske fjellene. Hans far, en esel-driver, døde i august 1831. Moren fikk dermed eneansvaret med å fostre og holde liv i barna og seg selv. Hun giftet seg etter en tid med en mann som ble prest i landsbyen.

Den unge Youssef ble oppdratt i et gudfryktig hjem. Allerede som ung bar han på en djup lengsel etter å leve i bønn og adskilthet. Han leste helgenbiografier og ble sterkt grepet av deres liv og tro, og ville leve som dem. At to av hans onkler levde som eneboere bidro nok også sterkt til dette. Som en liten gutt fikk han gjeteransvaret for familiens sauer og geiter, og han tok dem ofte med til en grotte i nærheten. I denne grotten kunne han tilbringe en hel dag i bønn.

23 år gammel trådte han inn i klosteret Notre Dame de Mayfouk for å begynne sin opplæring som munk. Han ble senere overført til Hl.Marons kloster i Annaya, i nærheten av Beirut og i 1853 avla han sine monastiske løfter. Han tok navnet Charbel, etter en kristen martyr fra Anitokia med samme navn, som levde i det 2. århundre.

Nå begynte han å studere filosofi og teologi. Seks år senere ble han ordinert prest. I syv år tjenestegjorde han i en menighet oppe i fjellene i Annaya.

Men hele tiden bar Charbel på en djup lengsel etter å få trekke seg tilbake for å leve i bønn og adskilthet. Etter mange år ble eremittkallet hans akseptert og han fikk kirkens tillatelse til å trekke seg tilbake til fjellene. I hele 23 år levde han i total ensomhet på et eneboersted i nærheten av Annaya.

Vi kan ikke nevne Charbel uten å nevne hans kjærlighet til Herrens måltid. I løpet av sine 39 år som prest feiret han eukaristien hver eneste dag. Hver gang forberedte han seg i timesvis og i takksigelse etterpå.

Charbel er kjent for sitt hellige liv. Han døde julaften 1898. Etter begravelsen var graven hans omgitt av et strålende lys i 45 dager. Det ble bevitnet av et stort antall mennesker, og ingen kunne gi noen forklaring på lyset.