Den kjære legen

Det er med hengivenhet at apostelen Paulus omtaler et av medlemmene av hans apostoliske team: 'Lukas, den kjære legen ...' (Kol 4,14)

For apostelen Paulus var det altså ingen motsetning mellom et liv i tro, og legevitenskapen. Det synes jeg er godt å ta med seg når enkelte forsøker å sette et kunstig skille mellom det å be for syke og samtidig få hjelp av leger og medisiner. Jeg vil tro det var godt å ha med seg en lege på de misjonsreisene apostelen Paulus foretok. Det er jo tydelig - ikke minst i hans mest selvbiografiske brev, 2.Korinterbrev - at han og hans medarbeidere gikk igjennom litt av hvert.

I dag feirer vi minnet om denne legen, som ikke bare var lege, men han var også den unge kirkens første historiker. Han er forfatteren av både evangeliet som bærer hans navn, men også av Apostlenes gjerninger, menighetens første kirkehistorie.

I følge en annen kirkehistoriker, Eusebios av Cæsarea (ca 260-340) og Hieronymus (ca 342-420) var Lukas greker, muligens født i en vel ansett familie i Antiokia ved Orotes i Syria - i dag Antakya i Tyrkia. Tradisjonen vil også ha det til at han ble døpt i Antiokia rundt år 43 e.Kr.

Det er rundt år 50/51 at Lukas slutter seg til apostelen Paulus i Troas. Etter det følger han Paulus på alle hans reiser. Det er interessant å merke seg 'vi'-formen i Apostlenes gjerninger. Historieskriveren Lukas, som 'nøye har gått gjennom alt fra begynnelsen av' (Luk 1,3) når han skriver sitt evangelium, og viser med all tydelighet at han skriver historie med forskerens blikk, er tidsvitne i deler av Apostlenes gjerninger. Han beskriver ikke bare ting som har skjedd som han har hørt av andre, men han skriver hva han selv opplever. Lukas var med apostelen Paulus på hans andre og tredje misjonsreise, og på reisen til Rom, hvor de lider skibbrudd på Malta.

Tradisjonen vil også ha det til at mellom den andre og den tredje misjonsreisen til Paulus, befant Lukas seg i Filippi og var presbyter for menigheten frem til ca år 57 e.Kr.

Tre ganger i sine brev nevner apostelen Paulus at Lukas var med ham i Rom. Et av disse stedene er 2.Tim 4,11: 'Bare Lukas er hos meg'. Lukas viser seg å være trofast og pålitelig, en tjener helt til det siste.

Vi vet ikke hva som skjedde med Lukas etter at apostelen Paulus led martyrdøden. En tradisjon hevder at han reiste tilbake til Antiokia og ledet den kristne forsamlingen der frem til sin død, mens andre forteller at Lukas skal ha virket i Akaia på Peloponnes i Hellas.

Tradisjonen forteller også at Lukas ikke bare var flink til å ordlegge seg, men at det skal være ham som malte det aller første ikonet av Maria med Jesusbarnet.

Festen til minne om Lukas, 18. oktober, ble tidlig feiret i de bysantinske og syriske kirkene. I vest ble den innført på 800-tallet.

Billedtekst: Evangelisten Lukas malt av Edward Mitchell Bannister. Maleriet befinner seg i Smithsonian American Art Museum i Washington DC.

Lukas - den kjære legen

Det er med hengivenhet apostelen Paulus skriver om en kjær medarbeider: 'Lukas, vår kjære lege'. (Kol 4,14)

Vi kjenner ham som forfatteren av det evangelium som bærer hans navn, og for den første kirkehistorien som noensinne er skrevet: Apostlenes gjerninger.

Han var en del av apostelteamet til Paulus, og bidrar sammen med Matteus, Markus og Johannes, med historiens nye litterære genre: evangelier. Det finnes ikke sidestykke til dem noe sted.

Og den kjære legen er grundig i sine undersøkelser og studier før han setter seg ned for å skrive, inspirert som han er av Den Hellige Ånd: 'Mange har forsøkt å gi en fremstilling av det som er blitt oppfylt hos oss, slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og tjenere for Ordet. Nå har også jeg bestemt meg for å gå nøye gjennom alt fra begynnelsen av og skrive det ned for deg i sammenheng, ærede Teofilos, så du kan vite at det er pålitelig, det du har fått opplæring i'. (Luk 1,1-4)

Her ser vi granskeren og vitenskapsmannen i arbeid. Han søker til kildene, til øyenvitnene. Legg merke til at han også skriver at det han skriver om er blitt 'overlevert av øyenvitner'. Det Lukas gjengir for sine lesere er den muntlige overleveringen som har funnet sted i de første menighetene. Dette er den 'overleverte troen' som Judas skriver om i sitt brev: '... om å kjempe for den tro som de hellige en gang for alle har fått overlevert' (Jud v.3)

I kronologisk orden skriver Lukas ned dramaet rundt Jesus, hele frelseshistorien blir presentert for leseren. I samme stil nedtegner han også den unge kirkens historie. Han får med seg de 30 første årene.

Hvem skriver han til?

Han navngir en person: Teofilos. Navnet hans betyr 'gudsvennen'. Vi vet stort sett ikke mer om ham, men det er interessant å merke seg følgende: 'det du har fått opplæring i'. Ut fra dette er det grunn til å anta at Teofilos er en nyomvendt som har fått grunnleggende undervisning i den kristne tros grunnsannheter, før han skulle la seg døpe på bekjennelsen av sin tro.

Om Lukas vet vi ikke så mye. Den kirkelige tradisjonen vil ha det til at han var fra den nordlige delen av Syria. Fra den greske byen Antiokia, ved foten av de bratte Silipios-fjellene. Han er trolig den eneste ikke-jødiske forfatteren i vår Bibel. Av yrke var han lege. Det er interessant at dette nevnes i vårt Nytestamente, hvilket betyr at de første kristne både kunne be for syke og også få hjelp av legevitenskapen. Her var det ikke noe motsetningsforhold.

Lukas, vår kjære lege

Det er ikke vanskelig å merke den godhet apostelen Paulus bærer på, når han beskriver evangelisten Lukas på denne måten: 'Lukas, vår kjære lege'. (Kol 4,14)

Ja, det er mye vi føler djup takknemlighet for når vi kommer Lukas i hu på denne hans minnedag. Ikke minst hans uendelig vakre evangelium. Inspirert som han er av Helligånden gir han oss del i noen av de mest maleriske skildringene som finnes i vår Bibel. Jeg tenker på englebebudelsene til Døperens foreldre, Josef og Maria, og Frelserens fødsel. Lignelsen om Den fortapte sønn, som han er alene om å gjengi fra Jesu munn. Han er den grundige historikeren, som gir oss den store og hellige fortellingen om Jesu liv og de første kapitlene av Kirkens historie.

Og alt dette skriver han til en person han kaller 'ærede Teofilos'. Navnet betyr 'Gudsvennen'. Og Lukas er øyenvitne til mye av det som skjer. Når vi leser Apostlenes gjerninger, møter vi av og til dette 'vi'. Da regner Lukas med seg selv. Når han setter seg ned for å skrive, sier han at han har 'bestemt seg for å gå nøye gjennom alt fra begynnelsen av og skrive det ned ... i sammenheng'. (Luk 1,3)

Det er ikke så mye vi vet om ham. Han var trolig fra den greske verdensbyen Antiokia, ved foten av de bratte Silipiosfjellene i det nordlige Syria.

Evangelisten Lukas er den av evangelieforfatterne som mest tydelig holder frem Den Hellige Ånds betydning. Jesu gjerning er et uttrykk for Åndens kraft, og Helligånden er Kirkens virkelige leder etter Jesu himmelfart.

I den kirkelige tradisjonen er Lukas også dens første ikonmaler.