Ja, det er mye vi føler djup takknemlighet for når vi kommer Lukas i hu på denne hans minnedag. Ikke minst hans uendelig vakre evangelium. Inspirert som han er av Helligånden gir han oss del i noen av de mest maleriske skildringene som finnes i vår Bibel. Jeg tenker på englebebudelsene til Døperens foreldre, Josef og Maria, og Frelserens fødsel. Lignelsen om Den fortapte sønn, som han er alene om å gjengi fra Jesu munn. Han er den grundige historikeren, som gir oss den store og hellige fortellingen om Jesu liv og de første kapitlene av Kirkens historie.
Og alt dette skriver han til en person han kaller 'ærede Teofilos'. Navnet betyr 'Gudsvennen'. Og Lukas er øyenvitne til mye av det som skjer. Når vi leser Apostlenes gjerninger, møter vi av og til dette 'vi'. Da regner Lukas med seg selv. Når han setter seg ned for å skrive, sier han at han har 'bestemt seg for å gå nøye gjennom alt fra begynnelsen av og skrive det ned ... i sammenheng'. (Luk 1,3)
Det er ikke så mye vi vet om ham. Han var trolig fra den greske verdensbyen Antiokia, ved foten av de bratte Silipiosfjellene i det nordlige Syria.
Evangelisten Lukas er den av evangelieforfatterne som mest tydelig holder frem Den Hellige Ånds betydning. Jesu gjerning er et uttrykk for Åndens kraft, og Helligånden er Kirkens virkelige leder etter Jesu himmelfart.
I den kirkelige tradisjonen er Lukas også dens første ikonmaler.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar