Bli møkkete på hendene

Det er godt hvis mennesker som har ansvar gjør noe manuelt arbeid. Enten dette er å vaske opp eller lage i stand et måltid mat nå og da. Det sørger for at de har beina på bakken, og at de får møkkete fingre.

Det skaper nye relasjoner; de som arbeider med dem ser dem som mennesker og ikke bare som funksjonærer.

Jean Vanier i Community and Growth, side 228.

Ord om sant lederskap

'Vi kan bare bli en leder hvis vi vet hva det vil si å være en tjener. Vi kan bare bli en fars- og mors skikkelse om vi er oss bevisst at vi er sønner og døtre'.

(Jean Vanier (bildet) i Communty and Growth, side 225)

'Dårlige ledere er bare opptatt med regler og reguleringer. De forsøker ikke å finne ut hvordan dette påvirker mennesker. Det er lett å bruke loven til å skjule en manglende evne til å forstå og lytte. Vi har en tendens til å innføre regler når vi redd for mennesker'.

(Community and Growth, side 226)

'Gode ledere er klar over både sin styrke og sine svakheter. De er heller ikke redd for å innrømme det siste. De vet hvor de skal finne støtte og er ydmyke nok til å be om den. Det finnes ingen perfekt leder som har alle de nødvendige gaver som er nødvendig for godt lederskap'.

(Community and Growth, side 220)

Henri Nouwen - den sårede helbrederen

I dag - lørdag 21.september er det 17 år siden Henri Nouwen (bildet) døde. Få - om noen (det måtte bli Jean Vanier) har betydd mer for mitt eget åndelige liv de siste årene enn ham. Noe mer bånn ærlig menneske - enn si teolog - skal en lete lenge etter.

Sårbar, åpen, spørrende, lyttende, raus - dette er ord som er beskrivende for Henri Nouwen. Han lanserte begrepet - den sårede helbreder. Og en slik var han selv. Meg har han hjulpet gjennom sitt forfatterskap til å sette ord på egne prosesser, jeg er blitt fortrolig med egne sorgopplevelser, har våget meg på et annet bønnespåk, være ærlig med meg selv og jeg håper jeg er blitt mer lyttende - til Gud, til hele meg som menneske - ånd, sjel og legeme - og til andre.

Jeg skal ikke gi deg del i hele hans biografi. Bare nevne dette: Han var den briljante ordkunstneren som fanget sine tilhørere. Professoren som ble høyt verdsatt av alle sine studenter.

Men som bar på en hudløshet, en ensomhet, et behov for å bli sett og bekreftet. Han brøt over tvert. La bak seg tiden som professor og lærer ved flere av de prestisjefylte universitetene i USA, og ble prest for psykisk utviklingshemmede i Canada og Frankrike. Her kunne han ikke briljere med sine ord, men her fant han selv legedom for sine sjelelige sår. Blant de ordløse, blant de pleietrengende, blant de som i mange menneskers øyne ingenting er.

Med årene har mange oppdaget Nouwen. Han har for dem vært en såret helbreder som har leget deres egne sår. Jeg takker Gud for hva denne mannen har vært og fremdeles er for meg. Et massivt hjerteinfarkt satte en stopper for hans tid her på jord. Nå er han hjemme hos Ham som han elsket og selv ble elsket av.