Reformasjonens morgenstjerne og Europa i 2016

På årets siste dag feirer vi minnet om John Wycliffe (1320-1384) sammen med våre venner i Northumbria Community, og sikkert mange andre steder også. Det passer i grunnen godt at vi avslutter året med å gjøre akkurat det, for når alt kommer til alt er det Den Hellige Skrift som er den endelige autoriteten. Det er den som er pålitelig, uforanderlig og innblest av Guds hellige Ånd. En lignende samling med autoritative skrifter finnes ikke.

31. desember er dagen Wycliffe døde. Han ble kalt for Reformasjonens morgenstjerne. I det mørke som lå så tungt over Europa, med frafall, forfall og vranglære, ble Wycliffe et brennende lys. I dag opplever vi et lignende mørke over det europeiske kontinentet, og vi trenger på nytt en stjerne som kan lyse opp i det beksvarte mørket, som viser oss til Bibelen. Den profetiske røsten til John Wycliffe ble ikke tålt. Så hatet var han blant enkelte i Den romersk-katolske kirke at 43 år etter hans død - i 1427 - sørget de for å grave opp igjen levningene etter ham og brenne det som var igjen enda en gang, og spre asken i elven.

At Wycliffe ble hatet hadde sine årsaker.

John Wycliffe ble født i Wycliffe, nær Barnhard Castle. Han fikk sin utdannelse lokalt, ved Eggleston Abbey, og så ved Oxford. Tidlig leste han sin Bibel, og det grundige bibelstudiet fører til en ramsalt kritikk av den kirken han tilhører. Han finner mye som ikke stemmer overens med det han leser, og i sterke ordelag kritiserer han pavemakten, og oppfordret kirken til å oppgi sine eiendommer og verdslige makt. Slikt blir det bråk av!

Wycliffe hevdet at Gud har all makt og det er bare den som oppfyller Guds lov som har rett til å styre. Hans lære gikk ut på at det er Bibelen som er kirkens øverste autoritet; han forkastet pavedømmet, avviste helgendyrkelsen, valfartene til helligstedene, avlaten og sjelemessene.

Det gjorde det ikke noe bedre at Wycliffe også brøt med sin kirkes nattverdlære. Han lærte det som har fått navnet 'konsubstantiasjon'. Det vil si er at det konsekrerte brødet er naturlig brød og samtidig sakramentalt Kristi kropp. Det var et mildest talt sjokkerende syn i hans samtid.

John Wycliffe så tidlig behovet for å kunne lese Bibelen på sitt eget morsmål og begynte arbeidet med å oversette den til engelsk.

Alt dette førte til at Wycliffe ble kjettererklært og måtte et par år før han døde si fra seg professoratet ved Oxford, men han fikk beskyttelse både fra det engelsk parlamentet og folket til å fortsette sitt arbeid livet ut. Mange av hans predikanter ble forfulgt, og mange av dem ble henrettet ved å brenne dem på bålet. De ble kalt lollarder.

John Wycliffe ble sammen med Jan Hus sett på som reformasjonens forløpere. Når vi starter på 2016 er det bare ett år igjen før det store reformasjonsjubileet. Kanskje burde 2016 brukes til å løfte frem nettopp Wycliffe og Hus? Europa er i desperat behov av en åndelig oppvåkning og av en gjennomgripende vekkelse. Ikke minst en Bibelvekkelse.

Reformasjonens morgenstjerne

Sammen med våre keltiske venner i Northumbria Community minnes vi John Wycliffe på årets siste dag. Etter år i beksvart mørke lyste det en kraftig stjerne på himmelhvelvingen. Pavemakten, som hadde holdt folk flest i mørket, ble så blendet av det kraftige lyset at 44 år etter at stjernen var sluknet gav paven ordre om at levningene etter John Wycliffe, skulle graves opp igjen, smadres, brennes og asken skulle så bli spredt i elvevannet slik at alle rester etter ham skulle forsvinne for godt.

Hvilke uhyrligheter var det John Wycliffe hadde gjort seg skyldig i som fortjente en slik behandling?

Ikke noe annet enn at han hadde tatt initiativet til den første engelske oversettelsen av Bibelen. For pavemakten og Den romersk-katolske kirken var det det verste som kunne skje! Bedre ble det vel heller ikke at Wycliffe talte Rom midt i mot i flere viktige teologiske spørsmål. Men hovedgrunnen til det bokstavelig talt glødende hatet mot denne mannen var at han ville gi Guds ord til folk flest. Da ville jo mange finne ut at liv og lære i Den romersk-katolske kirke på flere punkter ikke stemme overens.

John Wycliffe (1324-1384), var teolog og en tidlig foregangsmann for reformer i Den romersk-katolske kirke i det 14 århundre. De første håndskrevne bibelmanuskriptene på engelsk kommer fra hans hånd. Wycliffe blir sett på som selve forløperen til den protestantiske reformasjonen. Enkelte kaller ham med rette for 'Reformasjonens Morgenstjerne'.

Jeg har skrevet følgende om Wycliffe ved en tidligere anledning:

Han ble født i Ipreswell - det nåværende Hipswell - i Yorkshire, og døde i Lutherworth, i nærheten av Leicester, 31. desember 1384. Hans foreldre var av tidlig angelsaksisk opprinnelse, og som hadde lange røtter i Yorkshire. Da John Wycliffe ble født var familien stor, og rådde over et stort område av Yorkshire. 1324 er det året som vanligvis oppgis som fødselsåret til John Wycliffe. Sannsynligvis fikk han sin første skoleundervisning hjemme. Vi vet ikke når han først kom til Oxford, som han skulle bli forbundet med hele sitt liv.

Wycliffe var spesielt interessert i matematikk, naturvitenskap, men gav seg hen til teologiske studier, kirkerett og filosofi. Hans skrifter viser at han hadde stor kunnskap i romersk og engelsk lovgiving, og i engelsk historie. Et medlem av familien - Bernhard Castle - hadde grunnlagt Balliol College, som John Wycliffe ble medlem av. Først som lærer, for så å bli rektor.

John Wycliffe tok sin teologiske doktorgrad i årene 1366-1372, og hadde dermed rett til å undervise i systematisk teologi, hvilket han også gjorde. Men det var ikke som lærer eller predikant at Wycliffe, vant seg en plass i historien. Denne skulle komme fra hans aktiviteter knyttet til kirkeretten - og senere for hans bibeloversetterarbeid.

I 1374 var han blant de engelske deltagerne på en fredskongress i Brugge. Det er mulig han fikk denne posisjonen på grunn av hans patriotiske holdning som i 1366 kom til uttrykk ved at han støttet sitt land mot pavemaktens skattekrav til England. Det kan synes som om han hadde et rykte som patriot og reformer. Dette hadde nok sin bakgrunn i hans kontakt med de såkalte lollardene. Wycliffe tok avstand fra paveveldet og presteskapets hierarki.

Det er en uredd mann vi her snakker om! Han gikk imot sin samtids syn både i spørsmålet om Bibelen og kirkens vesen. Hva Bibelen angår så hevdet han at Bibelen alene måtte være eneste autoritet i spørsmål om kristen tro og lære. Dette kommer frem i en bok han skriver og utgir i 1378: "Om Den Hellige Skrifts sannhet." Wycliffe anså også Bibelen å være eneste rettesnor for å bedømme hva som er vranglære.

Som om ikke dette var nok til å skape store problemer, stanset ikke Wycliffe her. Han hevdet også med rette et allmenne prestedømme, slik dette kommer til uttrykk i blant annet i 1.Pet 2,5 og v.9, hvor det står om "et hellig presteskap" og et "kongelig presteskap" Disse to punktene om det allmenne prestedømme og enhver kristens rett og plikt til å spre kjennskap til Guds ord, ble selve kjennetegnet på den såkalte Lollardbevegelsen.

Selve røttene til Wycliffe's reformasjon må søkes i hans studier av Guds ord. Det er mens han leser Bibelen under bønn at han kommer frem til sine standpunkter. Han snudde seg ikke etter vinden, men skulle gå motstrøms. Og det fikk sine konsekvenser.

John Wycliffe ble erklært heretiker (vranglærer) første gangen den 4.mai 1415, så den 6.juli samme år. Han ble bundet til en påle og brent.

John Wycliffe - reformasjonens morgenstjerne - hatet og elsket

Det passer i grunnen godt at John Wycliffe (1320-1384) avslutter året her på denne bloggen. For når alt kommer til alt er det Den Hellige Skrift som er den endelige autoriteten. Det er den som er pålitelig, uforanderlig og innblåst av Guds Ånd. En lignende samling med autoritative skrifter finnes ikke.

Våre venner i Northumbria Community feirer minnet om Wycliffe i dag, og det vil vi gjerne ta del i. At nettopp denne dagen er valgt skyldes at 31. desember 1384 var dagen Wycliffe døde. Han ble ikke uten grunn kalt Reformasjonens Morgenstjerne. I det mørke som lå tungt over Europa, med frafall, forfall og vranglære, ble Wycliffe et brennende lys. Så hatet var han av Den romersk-katolske kirke at 43 år etter hans død - i 1427 - sørget katolikkene for at hans grav ble åpnet, beinrestene brent og asken spredt i elva!

At Wycliffe ble hatet hadde sin bestemte årsak.

Leste Bibelen tidlig
John Wycliffe ble født i Wycliffe, nær Barnard Castle. Han fikk sin utdannelse lokalt, ved Eggleston Abbey, og så ved Oxford. Tidlig leser han sin Bibel, og det grundige bibelstudiet fører til en særdeles sterk og ramsalt kritikk av den kirken han tilhører, Den romersk-katolske. Han finner mye som ikke stemmer overens med det han leser. I sterke ordelag kritiserte han pavemakten og oppfordret kirken til å oppgi sine eiendommer og verdslige makt. Slik blir det bråk av.

Wycliffe hevdet at Gud har all makt og at det bare er den som oppfyller Guds lov som har rett til å styre. Hans lære gikk ut på at det er Bibelen som er kirkens høyeste autoritet; han forkastet pavedømmet og avviste helgendyrkelse, valfarter, avlat og sjelemesser.

Wycliffe hadde også fått et annet nattverdsyn. Han lærte det som har fått navnet konsubstantiation. Det vil si at det konsekrerte brødet er naturlig brød og sakramentalt Kristi kropp. Det var et sjokkerende syn i Wycliffes samtid.

John Wycliffe så tidlig behovet for at andre kunne få lese Bibelen på sitt eget morsmål, og begynte å oversette den til engelsk.

Kjetter
John Wycliffe ble kjettererklært. og måtte et par år før han døde trekke seg fra professoratet ved Oxford, men han fikk beskyttelse både fra det engelske parlamentet og folket til å fortsette sitt arbeid livet ut. Mange av hans predikanter ble forfulgt, og mange av dem ble henrettet ved brenning på bål. De ble kalt lollarder.

John Wycliffe ble sammen med Jan Hus sett på som reformasjonens forløpere.