Reformasjonens morgenstjerne

Sammen med våre keltiske venner i Northumbria Community minnes vi John Wycliffe på årets siste dag. Etter år i beksvart mørke lyste det en kraftig stjerne på himmelhvelvingen. Pavemakten, som hadde holdt folk flest i mørket, ble så blendet av det kraftige lyset at 44 år etter at stjernen var sluknet gav paven ordre om at levningene etter John Wycliffe, skulle graves opp igjen, smadres, brennes og asken skulle så bli spredt i elvevannet slik at alle rester etter ham skulle forsvinne for godt.

Hvilke uhyrligheter var det John Wycliffe hadde gjort seg skyldig i som fortjente en slik behandling?

Ikke noe annet enn at han hadde tatt initiativet til den første engelske oversettelsen av Bibelen. For pavemakten og Den romersk-katolske kirken var det det verste som kunne skje! Bedre ble det vel heller ikke at Wycliffe talte Rom midt i mot i flere viktige teologiske spørsmål. Men hovedgrunnen til det bokstavelig talt glødende hatet mot denne mannen var at han ville gi Guds ord til folk flest. Da ville jo mange finne ut at liv og lære i Den romersk-katolske kirke på flere punkter ikke stemme overens.

John Wycliffe (1324-1384), var teolog og en tidlig foregangsmann for reformer i Den romersk-katolske kirke i det 14 århundre. De første håndskrevne bibelmanuskriptene på engelsk kommer fra hans hånd. Wycliffe blir sett på som selve forløperen til den protestantiske reformasjonen. Enkelte kaller ham med rette for 'Reformasjonens Morgenstjerne'.

Jeg har skrevet følgende om Wycliffe ved en tidligere anledning:

Han ble født i Ipreswell - det nåværende Hipswell - i Yorkshire, og døde i Lutherworth, i nærheten av Leicester, 31. desember 1384. Hans foreldre var av tidlig angelsaksisk opprinnelse, og som hadde lange røtter i Yorkshire. Da John Wycliffe ble født var familien stor, og rådde over et stort område av Yorkshire. 1324 er det året som vanligvis oppgis som fødselsåret til John Wycliffe. Sannsynligvis fikk han sin første skoleundervisning hjemme. Vi vet ikke når han først kom til Oxford, som han skulle bli forbundet med hele sitt liv.

Wycliffe var spesielt interessert i matematikk, naturvitenskap, men gav seg hen til teologiske studier, kirkerett og filosofi. Hans skrifter viser at han hadde stor kunnskap i romersk og engelsk lovgiving, og i engelsk historie. Et medlem av familien - Bernhard Castle - hadde grunnlagt Balliol College, som John Wycliffe ble medlem av. Først som lærer, for så å bli rektor.

John Wycliffe tok sin teologiske doktorgrad i årene 1366-1372, og hadde dermed rett til å undervise i systematisk teologi, hvilket han også gjorde. Men det var ikke som lærer eller predikant at Wycliffe, vant seg en plass i historien. Denne skulle komme fra hans aktiviteter knyttet til kirkeretten - og senere for hans bibeloversetterarbeid.

I 1374 var han blant de engelske deltagerne på en fredskongress i Brugge. Det er mulig han fikk denne posisjonen på grunn av hans patriotiske holdning som i 1366 kom til uttrykk ved at han støttet sitt land mot pavemaktens skattekrav til England. Det kan synes som om han hadde et rykte som patriot og reformer. Dette hadde nok sin bakgrunn i hans kontakt med de såkalte lollardene. Wycliffe tok avstand fra paveveldet og presteskapets hierarki.

Det er en uredd mann vi her snakker om! Han gikk imot sin samtids syn både i spørsmålet om Bibelen og kirkens vesen. Hva Bibelen angår så hevdet han at Bibelen alene måtte være eneste autoritet i spørsmål om kristen tro og lære. Dette kommer frem i en bok han skriver og utgir i 1378: "Om Den Hellige Skrifts sannhet." Wycliffe anså også Bibelen å være eneste rettesnor for å bedømme hva som er vranglære.

Som om ikke dette var nok til å skape store problemer, stanset ikke Wycliffe her. Han hevdet også med rette et allmenne prestedømme, slik dette kommer til uttrykk i blant annet i 1.Pet 2,5 og v.9, hvor det står om "et hellig presteskap" og et "kongelig presteskap" Disse to punktene om det allmenne prestedømme og enhver kristens rett og plikt til å spre kjennskap til Guds ord, ble selve kjennetegnet på den såkalte Lollardbevegelsen.

Selve røttene til Wycliffe's reformasjon må søkes i hans studier av Guds ord. Det er mens han leser Bibelen under bønn at han kommer frem til sine standpunkter. Han snudde seg ikke etter vinden, men skulle gå motstrøms. Og det fikk sine konsekvenser.

John Wycliffe ble erklært heretiker (vranglærer) første gangen den 4.mai 1415, så den 6.juli samme år. Han ble bundet til en påle og brent.