Fordjupet forhold til Herren

"Kjære Herre, i det jeg vandrer med Deg dag for dag, hjelp meg til å se ting klarere og klarere, elske Deg djupere, og følge Deg nærmere dag for dag. Amen."

- Howard Snyder inspirert av en bønn skrevet av Hl.Richard av Chichester (1197-1253). Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Om å elske Gud over alt

Abba Amoun av Nitria kom for å treffe abba Antonios og sa: Siden min regel er strengere enn din hvordan kan det da ha seg at ditt navn er bedre kjent enn mitt?

Abba Antonios svarte: Det er fordi jeg elsker Gud mer enn deg.

- Fra Ørkenfedrenes tankespråk.
Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Lydighet

"For jeg er ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre det jeg selv vil, men det han vil, han som har sendt meg." Joh 6,38

30 år av Herrens liv er skjult i disse ordene:

"Så ble han med dem hjem til Nasaret og var lydig mot dem." (Luk 2,51)

"Far, om du vil så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din!" (Luk 22,42)

"Enda han var Sønn, lærte han lydighet ved å lide." (Hebr 5,8)

Bederen på Inner Farne

I dag minnes vi en av de keltiske bederne: Ethilwald av Farne. Vi kjenner ikke hans fødselsår, og heller ikke så mye om hans liv. Det vi vet er at han var en munk og prest fra Ripon, og at han etterfulgte hellige Cuthbert i dennes eneboersted på øya Inner Farne (bildet). Ethilwald levde på 600-tallet.

Inner Farne er et værhardt sted. Her er det sjeldent stille, og bølgene slår stadig inn mot land og det kan være kaldt og ugjestmildt.

Ethilwald kom til Inner Farne i år 687. Her levde han i bønn i 12 år i det lille kapellet som Cutchbert hadde satt opp. Det lille kapellet var så grovt satt sammen at det ikke var noe særlig til ly i de tøffe værforholdene. Vinden fra sjøen trengte inn gjennom plankene. Det var så trekkfullt der at Ethilwald fikk skaffet seg et kalveskinn som han fikk satt opp på den ene veggen, slik at vinden ikke skulle blåse inn i øret hans!

Mange kom til Inner Farne for å få del i den åndelige veiledningen til Ethilwald. En dag kom tre munker fra Lindisfarne til Inner Farne. Etter at de hadde snakket med Ethilwald og fått hans velsignelse la de ut på hjemreisen. Plutselig blåste det kraftig opp og de tre munkene fikk store problemer med overfarten. Vinden økte på og det blåste full storm. De forsøkte å vende tilbake til Inner Farne, for å finne ly. På avstand ser de Ethilwald komme ut av munkecellen sin. Da han så hvordan de slet i den opprørte sjøen, kastet Ethilwald seg ned på sine knær i inderlig bønn til Gud. I det han sluttet å be, roet sjøen seg og de kunne ta seg trygt over på land. Da de var kommet i land blåste stormen opp igjen og den raste resten av dagen.

23. mars 699 sovnet Ethilwald stille inn. Han ble erstattet av Felgild, som fortsatte å be. Dermed kunne bønneilden som hellige Cutchbert hadde startet på Inner Farne fortsette å brenne!

Billedtekst: Fyrtårnet på Inner Farne. Foto: Wikipedia

Salmer fra den jødiske gudstjenesten

Salme 24 er en av noen bestemte salmer som blir sunget i forbindelse med den jødiske gudstjenesten gjennom hele uken. Den 'jødiske' uken har ikke navn på ukedagene, med unntak av sabbaten, men har nummer.

Dag 1: (Herrens dag) Salme 24
Dag 2: Salme 48
Dag 3: Salme 82
Dag 4: Salme 94
Dag 5: Salme 81
Dag 6: Salme 93
Sabbaten: Salme 92

Hl.Colman av Lindisfarne

I dag har vi feiret minnet om hellige Colman av Lindisfarne (ca 605, død 18. februar 675). Hellige Colman var biskop av Lindisfarne i årene 661-664.

Colman var født i den vestlige delen av Irland og mottok sin utdannelse på Iona. Han etterfulgte Hl.Aidan og Hl.Finian som biskop av Lindisfarne, men valgte å trekke seg tilbake etter den nå så berømte synoden i Whitby. Colman holdt nemlig på kelternes datofesting av påsken, ikke Romerkirkens. I årene 665-667 skal Colman ha grunnlagt flere menigheter i Skottland, før han vendte tilbake til Iona. Fra Iona dro han tilbake til Irland, hvor han slo seg ned i Inishbofin, og grunnla et kloster der. Her døde han 18. februar 675.

Forfaste

Søndagen i dag bærer navnet Septuagesima og den bærer bud om at det nå er 70 dager til påske. Det er tid for det vi kaller forfasten. På samme måte som 40 dager lange fasten før påske, er forfasten en forberedelse for denne lange fastetiden - den vi kaller Den store fasten.

Det er godt med en stødig rytme i tilværelsen, slik som de ulike fastetidene gjennom året. Noen fnyser foraktelig av askesen, og har skrevet den av på kontoen for gjerningskristendom uten noen betydning, men vi skal ikke se så veldig mye på det overfladiske overflodslivet vi velter oss i, før vi forstår at det kan være bra med litt moderasjon! Fastetidene hjelper oss til å forstå at ressursene våre er begrensede, og at lykken ikke finnes i ting. Den hjelper oss også til å ha rett fokus.

Hva vil du bruke de 40 fastedagene til? Finnes det noe du og jeg kan forsake som kan forsterke gleden over livets små ting? Skal vi bruke de 40 dagene til å spise enklere, og gi overskuddet til noen som ikke har det så bra som oss? Skal vi bruke de 40 dagene til å gi bort noen av dem til andre? Skal vi bruke de 40 dagene til å lese Guds ord mer inngående?