Om faste

'Ikke fortell meg at du har fastet for så så mange dager, at du ikke har spist det eller det, at du ikke har drukket vin, at du holdt ut; men vis meg at du i stedet for å bli sint er blitt mild, hvis du har gått fra å være grusom til å bli velvillig.

Hvis du er fylt av sinne, hvorfor undertrykke ditt kjød? Hvis hat og gjerrighet finnes i deg, hvilken nytte vil du  da ha av å drikke vann? Ikke fremvis en nyttesløs faste; for fasten i seg selv fører ikke til noen himmelsk oppstigning.'

- Hl Johannes Chrysostomos.
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

Fra fest til aske

Festen er over. Fasten har begynt. Nå ser vi frem mot den strålende påskedagen!

Fastetiden før påske omfatter 40 dager - eller fem uker - som etterfølges av Den stille uken. Alt kulminerer med Kristi seierrike oppstandelse fra de døde. Med selve håpet! Dette er den viktigste av alle årets fastetider. Nå skal vi forberede hjerte, tanke, hånd og kropp på det som kommer. Dette er ettertankens tid fremfor noen. En forberedelsestid. En tid for omvendelse, omprioriteringer. Si ikke at det ikke er nødvendig!

I dag innledes de 40 dagene med Askeonsdag. Dagen da vi får et askekors tegnet i våre panne, for å minne oss om vår synd, vår anger og vår dødelighet.

Men stopp nå litt. Hvorfor begynner fasten på en onsdag og ikke en søndag?

Den store fasten - som tiden fra Askeonsdag og frem til påskemorgen kalles - varer i seks uker. Da regnes også Den stille uken med. Dette utgjør tilsammen 42 dager. Men søndag er ikke fastedag. Allerede fra den tidlige kirkens tid fastet man ikke på søndager. Søndagen er jo en liten påskedag i seg selv! Vi trekker derfor seks søndager fra de seks ukene. Da ender vi opp med 36 dager, regnet fra 1.søndag i fastetiden. Dermed må vi plusse på fire dager for å få 40 og dermed havner vi på onsdagen før 1. søndag i fastetiden - Askeonsdag.

Askeonsdag har fått navnet sitt etter en av de aller viktigste symbolene i Bibelen på fasten - asken. I bibelsk tid kledde folk seg i sekk og aske for å vise anger og omvendelse. Profeten Daniel strødde aske over seg når han ropte til Gud om nåde, mens hele folket i Ninive kledde seg i sekk og aske når de fastet.

Når korset tegnes i vår panne i dag så sier presten eller liturgen:

"Kom i hu, menneske, at du er støv og til støvet skal du vende tilbake. Omvend deg og tro evangeliet!"

Det er absolutt på sin plass å bli påminnet det i en tid hvor mange tror de er udødelige.

Korset minner oss samtidig om hvor høyt Gud elsket verden da Han ga sin enbårne Sønn til soning for alle våre synder.

Forfaste

Søndagen i dag bærer navnet Septuagesima og den bærer bud om at det nå er 70 dager til påske. Det er tid for det vi kaller forfasten. På samme måte som 40 dager lange fasten før påske, er forfasten en forberedelse for denne lange fastetiden - den vi kaller Den store fasten.

Det er godt med en stødig rytme i tilværelsen, slik som de ulike fastetidene gjennom året. Noen fnyser foraktelig av askesen, og har skrevet den av på kontoen for gjerningskristendom uten noen betydning, men vi skal ikke se så veldig mye på det overfladiske overflodslivet vi velter oss i, før vi forstår at det kan være bra med litt moderasjon! Fastetidene hjelper oss til å forstå at ressursene våre er begrensede, og at lykken ikke finnes i ting. Den hjelper oss også til å ha rett fokus.

Hva vil du bruke de 40 fastedagene til? Finnes det noe du og jeg kan forsake som kan forsterke gleden over livets små ting? Skal vi bruke de 40 dagene til å spise enklere, og gi overskuddet til noen som ikke har det så bra som oss? Skal vi bruke de 40 dagene til å gi bort noen av dem til andre? Skal vi bruke de 40 dagene til å lese Guds ord mer inngående?

Fasten er et mektig våpen

'Å faste er et av de mektigste våpen vi har mot Den onde. Jeg vil gjenta det fader Lasarus fortalte meg en gang. I 1962 dro jeg til USA. Jeg ber der en lang tid og reiste rundt i mange av statene.

Brevene fra fader Lasarus ble meg til stor hjelp. Han pleide å si: 'Reis hvor du vil, gjør hva du vil, så lenge du holder Fasten'.

Årsaken er at ikke en eneste pil fra Den onde kan nå deg når du holder Fasten. Aldri.'

(Ascetic of Love, the biography of Mother Gavrilla).

Mor Gavrilla (bildet) levde som asket og døde i 1992. Hun bodde i Hellas, England, India og Israel og pleide gode relasjoner med kristne fra mange ulike kristne tradisjoner.

Stolthet og faste

'Hvis du faster regelmessig, bli da ikke oppblåst av stolthet, men hvis du tenker høye tanker om deg selv fordi du faster, så er det bedre for deg å spise kjøtt.

Det er bedre for et menneske å spise kjøtt enn å bli oppblåst av stolthet og gi ære til seg selv'.

Abba Isidore, presten.

'Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde'.
(Jak 4,6)

Profeten Gunnar Sameland

 
Sammen med våre venner i Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby, minnes vi i dag Gunnar Sameland (bildet).

Her i Norge var han kanskje mest kjent for sin bok om den bibelske fasten. I Sverige derimot var han kjent som en profetskikkelse og en sterk talsmann for kristen enhet.

Han ble radikalt frelst fra alkoholismens forbannelse i 1949. Det skjedde i pinsemenigheten i Kroksjö. Gunnars omvendelse ble det store samtaleemnet i hjembygda. Han ba myndighetene om tilgivelse for alt han hadde stelt til som alkoholiker, og han betalte alt han skyldte.

Så begynte han å studere Bibelen. Sommeren 1950 dro han inn til Filadelfiakyrkan i Stockholm for å gå på bibelskole, så studerte han gresk på Betelseminaret. Der ble de helt satt ut av hans store begavelse, og ville at han skulle studere videre. Men Gunnar - som den gangen het Karlsson - ville hjem til Norrland, til Lappland.

Sommeren 1955 giftet han seg med sin Ulla, og samme år fikk han kallet til å bli pastor i baptistforsamlingen i Slussfors. Det var på denne tiden han begynte å kalle seg Sameland.

Etter å ha vært pastor for flere menigheter, flyttet han sammen med familien til Tumba. Vi skriver året 1969. Her skulle han bo resten av sitt liv. Etter fem år som forstander for pinsemenigheten her, begynte han å reise som evangelist på heltid.

Mange begynte nå å anerkjenne hans profetiske tjeneste. Gunnar Sameland hadde evnen til å 'se' hvordan forskjellige mennesker hadde det og kunne høre hva andre mennesker snakke om på et annet sted.

Nå begynte han å besøke kirker og menigheter tilhørende alle mulige konfeksjoner. I denne tiden ble også fasten svært viktig for ham, og han begynte å undervise om den så ofte det bød seg en anledning.

Skjærtorsdag, 20.mars 2008, sovnet Gunnar Sameland inn, 87 år gammel.

Det finnes en bok om ham, som er omtalt her:

http://www.varldenidag.se/kultur/2011/03/21/En-profet-att-inspireras-av/

40 dagers faste før jul

I dag innledes den keltiske adventstiden med en 40 dagers fastetid frem til jul. Våre venner i Northumbria Community skriver på sin nettside at de vil bruke fastetiden til 'å forberede en vei for Herren, slik at Han skal komme rett inn i sentrum av våre liv'.

Dette er tiden for å sitere profeten Jesaja:

'Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette! Hver dag skal fylles, hvert fjell og hver haug skal senkes. De krokete veier skal bli rette, de steinete stier jevne. Og alle mennesker skal se Guds frelse'. (Luk 3,4-6)

Denne fastetiden er en gave gitt oss av Gud til å rydde i våre liv. Fjerne det som hindrer oss i å møte Gud, alt som skaper stress, uro, og som kompliserer livet. Dette er en tid for å forenkle og fordjupe. Det er sagt at døra inn til stallen hvor Jesusbarnet ble født er svært lav, slik at man må bøye seg ned for å komme inn. Det blir vi minnet på hver gang vi går inn i Kristi himmelfartskapellet på Eina for å feire nattverdgudstjenesten vår. Man kommer ikke inn den døra uten å bøye seg!

'Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde'. (Jak 4,6)

Kanskje disse 40 dagene kan hjelpe deg til å stå imot kommersaliseringen av julen. En tid til å spise enklere, ha mer tid for andre, en tid til å glede seg til julefesten.

I DAG faster og ber vi for Syria

Jeg lar dette bildet fra Taize være en liten påminner omBØNNE- OG FASTEDAGEN FOR SYRIA i dag!

Sammen med tusener av andre verden over følger vi pave Frans sin oppfordring om å sette av denne lørdagen til å faste og be for alle de som lider i Syria.

I Taize vil brødrene i kommuniteten sammen med 1500 gjester, som har tilbrakt denne uken i den økumeniske kommuniteten, ta del i en enkelt måltid til middag og en bønnegudstjeneste i kveld.

Vi som ikke har samme muligheten til å samles, kan likevel spise mindre i dag eller faste helt. Og bruke tid i bønn. Våre lidende syriske venner trenger vår forbønn.

Bønn- og fastedag for Syria lørdag

Vi som representerer Kristi himmelfartskapellet slutter oss oppfordringen fra pave Frans om å gjøre førstkommende lørdag - 7.september - til en bønn- og fastedag for Syria.

Det var søndag at pave Frans under den såkalte Angelus-bønnen kom med en sterk oppfordring til å skape fred i Syria. I den forbindelse utlyste han 7.september til en internasjonal bønn- og fastedag for Syrias hardt prøvede befolkning. Det skjer mens en hel verden holder pusten og frykter for at USA går til angrep på Assad-regimet, og kan kaste hele Midt-Østen inn i en forferdelig krig.

Patriarken av Antiokia for gresk-melkittene, Gregorios III, advarer mot følgene av en slikt angrep, ikke bare for Syria, men for hele regionen. Flere andre kirkeledere i området motsetter seg også planene om et militært angrep.

Nettsiden til Den katolske kirke gjengir et intervju med fader Gregorios III. Her er et utdrag:

'— Vi må lytte til pavens fredsappell for Syria. Hvis vestlige land ønsker å skape et sant demokrati, må de bygge det på forsoning, gjennom dialog mellom kristne og muslimer, ikke med våpen. Dette angrepet som nå planlegges av USA er en kriminell handling som bare vil kreve flere ofre, i tillegg til de titusenvis drepte i løpet av disse to årene med krig. Dette kommer til å ødelegge den arabiske verdens tillit til vesten, sier Gregorios III til Asia News.

Kirkelederen presiserer at et USA-ledet angrep først og fremst vil ramme den hardt prøvede syriske befolkningen, og at vestens dialog med den splittede opposisjonen har vært ineffektiv. 

— All forberedelse til Genève-konferansen har stoppet. Ordet dialog er nå glemt. Vestlige land har i flere måneder kastet bort tiden med diskusjoner, samtidig som folk døde av Assads bomber og angrep fra islamske al Qaeda-ekstremister. 

Skulle islamistene vinne, vil dette føre til et Syria oppdelt i små enklaver, hevder patriarken.

— Vårt fellesskap krymper hver dag. Unge mennesker flykter og familier forlater sine hjem og landsbyer. At kristne forsvinner representerer ikke bare en fare for Syria, men for hele Europa. Vår tilstedeværelse er en essensiell forutsetning for et moderat islam, som eksisterer takket være de kristne. Reiser vi, kan det ikke bli demokrati i Syria. Dette støttes også av muslimer selv, som frykter islamistenes galskap, avslutter Gregorios III.

Kom i hu, menneske at du er støv!

I dag innledes fastetiden. Siden søndagene ikke regnes med faller Askeonsdag 40 dager før påske, det vil si 1.påskedag. Antallet dager er fastsatt til minne om de 40 dagene Jesus tilbrakte i ørkenen.

Vi vil markere dagen i forbindelse med feiringen av eukaristien i Kristi himmelfartskapellet i morgen kl.18.00. De som kommer dit vil få tegnet et kors i sin panne med aske, og hver av dem som får dette askekorset vil høre ordene: 'Kom ihu, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv, gjør bot så du kan ha evig liv'.

Med askeonsdag innledes en tid hvor vi går saktere, en tid for rekfleksjon, en tid for avholdenhet og faste. Spis enklere! La ting du strengt talt ikke må gjøre bli liggende! Kanskje du finner en bok som du kan lese disse 40 dagene og fordjupe deg i den?

De 40 dagene er gitt deg til å komme nærmere Jesus! Det er en stor gave!

Nå innledes julefasten frem til julehøytiden!

Julefaste er vel nærmest et ukjent begrep for moderne nordmenn - også kristne. Over alt annonseres det for julebord, som bugner av allskens retter. Vi spiser og spiser og spiser.

Men denne dagen - 1.desember - trer vi inn i adventfasten som fører fram til jul. Fasten slutter egentlig først 25. desember! Men de som tar del i denne fasten avslutter den i forbindelse med gudstjenesten julaften.

Nå hører ikke adventfasten med blant de strengeste fastene. Den ortodokse kirkes fasteregel lyder slik: 'Fastende personer skal mandag, onsdag og fredag avholde seg fra alt kjøtt, melkeprodukter, egg, olje, vin og andre alkoholholdige drikker. Tirsdag, torsdag og i helgene er fisk tillatt.

Så kan noen riste på hodet av dette, og kalle det lovisk og religiøst. Men før du tenker den tanken, så kan du reflektere over ordene fra Filipperbrevet:

'For som jeg ofte har sagt dere, og nå igjen sier med tårer. Mange vandrer som fiender av Kristi kors. De ender i fortapelsen. Deres gud er buken, og de setter sin ære i sin skam. De trakter bare etter jordiske ting. Men vi har vårt hjemland i himmelen. Derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser'. (Fil 3,18-20)

Om vi ikke følger de ortodokse fastereglene, er det ingen tvil om at vi har godt av et enklere levesett, og julens budskap handler såvisst ikke om mat. Joda, jeg forstår hyggen ved de norske juletradisjonene, og skal heller ikke ta fra noen gleden de har ved å følge dem - bare få oss til å reflektere litt over om det ikke har tatt helt av?

Om vi ikke følger de ortodokse fastereglene så kan vi kanskje leve litt enklere i adventstiden? Da vil vi også kunne glede oss mer over julemiddagen og festene i forbindelse med jul.

Det er en tid for å faste, og det er en tid for fest.

Fasten for Guds moders hensovelse

I dag begynner den fjerde av årets lengste fastetider i den ortodokse tradisjonen, nemlig fasten for Guds moders hensovelse. Den innledes alltid 1.august og avsluttes 15.august. Den dagen er festdagen for Jomfru Marias hensovelse. Følger man den julianske kalenderen innledes denne fasten 14. august, som er 1.august i følge den julianske kirkekalender.

Dette er en tid for refleksjon over hvilken rolle Guds mor spiller i Jesu liv og i Kirkens liv. Om Guds mor heter det i Den Hellige Skrift: 'Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv'. (Luk 1,42) I den ortodokse bønneboken leser vi: 'Gudføderske og Jomfru, Maria, full av nåde, Herren er med deg; velsignet er du blant kvinner, og velsignet er ditt livs frukt, for du fødte våre sjelers Frelser'.

Når vi leser om Maria i Det nye testamente skal vi legge merke til èn ting: Hun peker alltid på Jesus! Leder alltid menneskene til Ham.

En brennende forbeders fastebudskap

Jeg har forsøkt å oversette årets fastebudskap fra patriark Bartholomeus av Konstantinopel, da det er et ord til hele Kristi kirke:

Nåde og fred fra Herre og Frelser Jesus Kristus, og fra Oss: bønner, velsignelse og tilgivelse.

La oss, Dere troende, med glede ta imot det guddommelig inspirerende budskap om Den Store Faste.

I den senere tid har vi lagt merke til en økende grad av bekymring. Det er mange problemer som viser seg. Verden lider og krever hjelp. Vi gjenomlever i sannhet en generell prøvelse. Noen kaller det 'en økonomisk depresjon', andre sier: 'politisk krise'. For oss dreier det seg om en åndelig avsporing. Og for den finnes det en behandling. Det foreslås mange løsninger, og man hører forskjellige synspunkter. Men problemene forblir de samme. Folk føler seg sviktet og alene. Deres djupere vesen blir oversett. De forblir nedtrykte, forvirrede og fortvilte. De løsninger, som foreslås, uansett deres retning og opphav, setter ikke mennesket fri, men vi blir overgitt som fanger av forgjengelighet og død.

Kirken er Herren, Gud-mennesket selv, vår sjels Befrier. Når vi går inn i Kirkens rom, kommer vi inn i en atmosfære av guddommelig trøst, av forsoning mellom Himmel og jord. Vi går inn hos våre egne. Vår ånd finner ro. Vi finner den himmelske skjønnhet og åndelig modenhet, en 'hellig duft', som rekker til den ytterste grense. Kirken kjenner alle våre lidelser. Og den har styrke til å befri oss. Kirken kaller oss til omvendelse. Den inneholder ingen løgn, og den gjemmer ingen skjulte ulykker.

Kirken sier hele sannheten. Og den oppfordrer oss til å se sannheten i øynene, slik som den er. Den får oss til å innse at vi er jord og støv. I den hellige Andreas av Kreta's botskanon tales det om angerens tårer, om den åndelige sorgs djupe gråt, om smerten fra våre sår. Men sjelens ro og åndelige sunnhet finnes i dette. Vi har vår Skaper og Frelser. Av sin overstrømmende nåde har Han satt oss midt mellom forgjengeligheten og vår dødelighet. Han har ikke forlatt oss. Han er kommet, og Han har frelst oss. Ved korset har Han tilintetgjort døden. Han har skjenket oss kjødets uforgjengelighet.

Siden vi nå er podet inn på Kristus, hvorfor bekymrer vi oss da til ingen nytte? Hvorfor skynder vi oss ikke til Ham? Kirken befatter seg ikke med og overlater oss heller ikke til forgjengelighet. Kirken kjenner menneskets djupeste behov, og den kommer oss til hjelp og setter oss fri. Vi har behov for føde. 'Men mennesket lever ikke av brød alene' (Matt 4,4) Vi har også behov for åndelig forståelse, men vi er også kropp. I Kirken finner vi hele livets fylde og forståelse i guddommelig balanse.

Borte fra Gud forderves og ødelegges mennesket. Der, hvor materiell overflod og rikdom råder, vinner også skandaløse fristelser og mørk forvirring frem. Der, hvor mennesker lever, som det passer seg, og mottar alt i takknemlighet og takksigelse, der helliggjøres alle ting. Lite velsignes som tilstrekkelig, og det forgjengelige ikles uforgjengelighetens prakt. Mennesker tar imot det flyktige som en Guds gave. Og allerede her og nå næres vi av vår pant på det evige liv. Ikke bare løses problemene, men prøvelsenes smerte forvandles til livskraft og gir anledning til lovprisning. Når dette finner sted i oss, når mennesker finner hvile og personlig frelse ved å overlate alt til Kristus, vår Gud, da opplyses menneskets sjel. Da kjenner vi oss selv og hele verden. Da lever vi i tillit til Den Allmektiges kjærlighet. Dette gir den troende styrke. Og det formidles, ved en usynlig stråling, som noe som styrker alle, som hungrer og tørster etter sannheten.

Hele verden har bruk for den frelse, som stammer fra Skaperen. Hele verden har bruk for troens nærvær og de helliges samfunn. La oss takke vår Herre og Gud for alle Hans velgjerninger og særlig nå i Den Store Fasten. Det er en tid, som er velkommen, det er omvendelsens tid. La oss krysse Fastens hav sønderknuste og med syndsbekjennelse, for at vi kan nå frem til den glede, som er uten ende: vår Herre, Gud og Frelser Jesu Kristi oppstandelse.

Ham være lov og pris til evig tid. Amen!

Patriark Bartholomeus av Konstantinopel
Brennende forbeder for dere alle hos Gud

Bønn og fastedag 2.-3 mars

Solåsen Pilegrimsgård i Son inviterer til bønn og fastedag 2.- 3. mars:

Faste med bare drikke. Stillhet, bønn, felles tide- bønner i kapellet. Eventuelt åndelig veiledning. To undervisningstimer om frigjøring, faste, offer, tilbøyeligheter og askese. Drikke og kveldsmat før avreise.

Fredag kl. 18.00 - lørdag kl. 18.00. Pris 600 kr. Påmeldingsfrist 31.02.

Leder: Joachim F. Grün (bildet)

Tel. 415 49 415

FASTE OG BØNN :

De to undervisningene formidler det Bibelen og kirkens gamle erfaringer sier om faste. I våre overforbrukssamfunn trenger vi å gjenoppdage frigjøringens vei. Det gjelder ikke bare fra fråtseri, men dette døgnet kan også brukes til å se på personlige tilbøyeligheter som kan berøve livets gode balanse. Hva kan vi kutte ut, sette grenser som skaper? De gamle kalte det å innøve forsakelsen, askese. Denne øvelsen fører i etterfølgelse etter hvert til å hjelpe til en personlige disiplin. Tiden kan også bare brukes til å gjenvinne evnen til å faste for å kunne gjøre det når det trengs i eget liv og det kristen felleskap.

Tid for bønn, eventuelt skriftemål og åndelig veiledning kan gi den enkelte klarhet til å ta et skritt mot større frihet.

Ny blogg: Her finner du oppskifter til bruk under kirkeårets fastetider

Det er nå opprettet en egen blogg, som skal gi praktisk hjelp til alle som vil følge kirkeårets fastetider. Her vil du finne oppskrifter på fastemat, praktiske fastetips og bakgrunnsartikler for de ulike fastene i kirkeåret.

Bloggen "Kirkelig faste" finner du her:

http://www.fastebloggen.blogspot.com

Denne bloggen vil bli oppdatert jevnlig.

Apostelfasten

Vi er nå inne i den såkalte Apostelfasten, som i følge den kalenderen jeg bruker, ble innledet mandag og som avsluttes på neste onsdag, den 29. juni.

Apostelfasten har forskjellige navn. Den kalles også De hellige apostlers faste og Fasten til Peter og Paulus. Den begynner på den andre mandagen etter pinse og fortsetter frem til festdagen for Peter og Paulus.

Etter å ha gledet seg over påskeunderet, Kristi oppstandelse og Åndens komme, gikk apostlene inn i en tid av forberedelser før de dro ut på sine misjonsoppdrag. I denne perioden fastet de.

Apostelfasten er ikke så streng som f.eks Den store fasten, men innebærer faste fra rødt kjøtt, kjøttprodukter, egg, melkeprodukter, fisk, olje, og vin. Fisk, vin og olje er tillatt på lørdager og søndager og olje og vin på tirsdag og torsdag. Disse fastereglene er ganske lik de som gjelder for fasten ved Kristi fødsel. Mange kirker og klostre i den russisk-ortodokse tradisjonen vil benytte fasteliturgien i hvert fall i første del av apostelfasten.