Å be med Gregor av Nazianz

Å be med røstene av Kristi etterfølgere fra den tidlige kirkens historie kan være med på å fordype vårt eget bønneliv.

Den bønnen jeg gjengir i dag er en bønn av Gregor av Nazianz (329-389). Han var venn og studiekamerat av Basileios den store, og følte seg en tid tiltrukket av eneboerlivet. Omstendighetene gjorde at han kom til å spille en viktig offentlig rolle, blant annet ved at han i Konstantinopel bidro til å bringe den arianske strid til opphør. Han forlot derimot Konstantinopel midt under det pågående kirkemøtet i 381 og trakk seg tilbake for å føre et stille liv i sine siste år. Gregor av Nazianz er en av tre i Østkirken som har fått ærestittelen "Teologen" på grunn av sine kvaliteter som åndelig veileder.

Her følger bønnen:

Når dagen gryr, gir jeg Deg, Gud
mine hender. Jeg vil ikke ta del
i noe som er ondt, men la Deg,
Du Allmektige, ta hånd om denne
nye dagsreise.

Jeg ber om å være urokkelig og
kunne beherske mine lidelser.
Jeg skammer meg over at jeg
etter et langt liv er Deg så lite verdig,
jeg som er en gjest ved et hellig bord.
Se hva jeg ønsker, å min Kristus,
led min ferd!