Minnedagen for den hellige Nil av Sora

I dag minnes vi den hellige Nil av Sora (1433-1508), eller Nilus av Sora, som han også kalles. Han er en av de lysende skikkelsene blant de monastiske hellige i det som er blitt kalt Det nordlige Thebaid. Navnet kommer av det fjerde århundres Thebaid i Egypt, som var hjemmet til tusenvis av munker og nonner som søkte ut i ørkenen for å leve i bønn. Tusen år senere skjer det samme i de djupe russiske skogene.

Den hellige Nil var for den russiske monastiske tradisjonen en åndelig veileder og forfatter på linje med den hellige Isak Syreren, Abba Dorotheus eller Johannes Klimakos hvis skrift "Paradisstigen" ble en veiledning for munkenes åndelige utvikling og som hører med til de mest leste bøkene i klosterlitteraturen.

Nil av Sora kom fra en adelig familie i Maikov, og begynte sitt monastiske liv i Den hellige Kyrillos kloster i Kvitsjøen. Dette klosteret var tydelig preget av den såkalte hesykastiske tradisjonen, hvor Jesusbønnen er en så viktig del. Her fikk Nil opplæring av Paisij Jaroslav, som senere ble igumen i det kjente Sergeijs Treenighetskloster. Av en eller annen grunn er Nil ikke fornøyd med den åndelige tilstanden ved klostret ved Kvitsjøen og han legger ut på en pilegrimsreise som tar ham til Det Hellige Land. Han besøkte også Konstantinopel og Athos. På Athos oppholder han seg i flere år. Her stiftet han bekjentskap med den patristiske litteraturen og han studerer de monastiske fedrene, som Antonius den Store, Efraim Syreren, Isak Syreren og Johannes Klimakos med flere.

Nil ble veldig fascinert av det eremittiske skita-livet, og på Athos får han et kall fra Gud om å bringe denne formen for klosterliv til Russland. Frem til nå var det eneboerlivet som var den fremtredende formen for monastisk liv i Russland, med Nil ble man introdusert for de små klosterfellesskapene.
Han vendte så tilbake til Russland et sted mellom 1473-1489 og grunnla et kloster ved Sora elven, derav hans navn. Men før det skjer bygger han sin egen tømmerkoie i skogen et stykke unna Kyrillos klosteret. Senere flyttet han enda lenger inn i ubebodd villmark, til et myrområde i sogen ved elva Sora øst for Volga. Her reiste han først et kors, før han bygde et lite kapell og et lita hytte.

Men han blir ikke alene lenge. Åndelige brødre, som søkte det samme som ham, fulgte ham ut i skogen og slo seg ned sammen med ham. Han måtte derfor bygge ny kirke to ganger. Brødrene bygget sine egne hytter et steinkast fra hverandre og kirken. Så kom de sammen til gudstjenester lørdag, søndag og på kirkens festdager. Gudstjenesten vekslet mellom lesninger fra Salmens bok og tekster av kirkefedrene.

Nil hadde en utstrakt skribentvirksomhet. Han var en sterk motstander av at klostre skulle være eiere av store landområder, og det gjorde ham upopulær i visse kretser. Han ville føre kirken tilbake til apostolisk kristen tro og praksis.

Det finnes en interessant skildring av Nil av Soras ødemark-kloster i Tatjana Goritsjevas bok: "Ropet fra Gulag. Kristent vitnesbyrd fra sovjetiske fangeleirer", Nye Luther forlag 1991, side 19-33. Boken kan sikkert lånes på et bibliotek. Tatjana Goritsjeva skilrer klosteret i dag. Det er ikke lenger i funksjon, men brukes som en instiusjon for mentalt syke.