Nil - kommunitetslivets grunnlegger i Russland

Når vi kommer sammen i Kristi himmelfartskapellet i kveld, skal vi markere minnedagen til en av Russlands hellige: Nil av Sorsky eller Nilos av Sora. Han var en av de mest betydningsfulle skikkelsene i å gjøre Jesusbønnen og det indre bønnens liv kjent. Nil var også en fornyer av det russiske klosterlivet.

Middelalderen var en utfordrende tid for Den russisk ortodokse kirke. Både kirker og klostre sto i stor fare for å bli verdsliggjort av gjerrighet og ikke minst av maktbegjær.

I en slik tid reiser Gud opp en mann med en profetisk klarhet. Han kaller kirken til å vende tilbake til det opprinnelige monastiske idealet: en radikal eiendomsløshet og enkelhet. Slikt blir det problemer av. Ingen profetisk røst blir tatt imot med begeistring med det samme.

Han ble en opprører. Han sluttet seg til et kloster hvis prior var kritisk til at kloster skulle eie store landområder. Etter noen år her tok han med seg en disippel og la ut på den lange reisen til den hellige øya Athos. Her trådte han inn i et russisk kloster, og ga seg hen til studier og oversettelsesarbeid, spesielt av kirkefedrene. Det var i dette miljøet at han skulle stifte bekjentskap med Jesusbønnen. Den skulle forandre hele hans bønneliv.

Det han hadde lært på Athos tok han med seg hjem til Russland. Han dro tilbake til det klosteret han hadde tilhørt, og fikk tillatelse til å sette opp en koie utenfor klosteret. Nil ønsket å leve i stillhet og kontemplasjon. Men slik skulle det ikke gå. Han ble stadig forstyrret av mennesker som søkte hans åndelige råd.

Han bestemte seg for å trekke seg lenger unna klosteret, og nå oppstår det noe helt nytt. En helt ny type av monastisk liv: små kommuniteter eller sketer, ved siden av de store klostrene. I 1473 grunnlegger Nil en slik kommunitet ved en elven Sora. Her skulle flere slutte seg til den lille kommuniteten. Tiden ble brukt til bønn, oversettelsesarbeidet av kirkefedrene fortsatte og noe av dette ble også gitt ut. Nil sammenfattet blant annet et kompendium over mange helliges liv. Dessverre er dette gått tapt.

7.mai 1508 dør så Nil. Han ble 76 år gammel.

Det er satt opp en statue av Nil ved elven Sora (bildet).

Nil av Sora - bederen som skapte de monastiske kommunitetene i Russland

Ved bredden av elva Sora, omlag 17 kilometer fra Hl.Cyrils kloster ved Kvitsjøen, en stor innbuktning av Nordishavet i det nordvestlige Russland, står en flott bronsjestatue av Hl.Nil av Sora (bildet).

Denne Nil av Sora er svært betydningsfull med hensyn til den monastiske historien i det veldige russiske riket. Han skulle bli en av Middelalderens viktigste reformatorer og fornyere av det russiske klosterlivet - en beder i ordets rette betydning. Han ville føre den monastiske bevegelsen i moderlandet tilbake til røttene - til en radikal eiendomsløshet og enkelhet.

Nil av Sora vokste opp i et enkelt bondemiljø i Russland. Han ble født i 1443, i en tid hvor både kirker og klostre var i forfall. Vi kjenner lite til hans tidlige år. Det vi vet er at han ble en del av et klosterfellesskap ganske så ung, og at arkimandriten i dette klosteret var svært kritisk til at klostrene skulle være store landeiere.

Etter noen år forlot Nil dette klosteret - Hl.Cyrils kloster ved Kvitsjøen. Han la ut på den lange reisen fra Kvitsjøen til Athos. Ta deg en titt på kartet og merk deg den særdeles lange reiseveien! Hele denne lange reisen foretok han sammen med en disippel av seg: Innocent, som senere skulle bli Hl. Innocent av Komel. De ble tatt imot i et av de russiske klostrene på Athos.

Det var her på Athos at Nil skulle gi seg hen til en intensiv periode av studier og oversettelsesarbeid - særlig av kirkefedrene. Han fordjupet seg også i Jesusbønnen som mer og mer kom til å utgjøre pulsslaget i hans åndelige liv.

Nil gjorde seg mange erfaringer med Gud på Athos, og tok dem med seg på den lange vandringen hjem til Kvitsjøen. Med skogen tett rundt seg, inne i ødemarkene, rundt elva Sora, bygget han seg en munkecelle. Her levde han i bønn og kontemplasjon.

Stadig ble han avbrutt av mennesker som søkte hans åndelige råd. Det er slik med mennesker som lever med Gud. De tiltrekker seg andre som ser det livet de lever. Disse bederne modellerer autentisk kristent liv.

Nil av Sora er opphavsmannen til en tredje form av monastisk liv. Fra før av hadde man de store klostrene og så hadde man eneboerne. Nil av Sora skapte de første kommunitetene. Han kalte de sketer.

Ved bredden av elva Sora bygget Nil en slik kommunitet - eller skete. Vi skriver år 1473. Andre sluttet seg til ham. Deres hovedoppdrag var bønn. De skaffet seg det de trengte av mat og klær, blant annet ved å selge oversettelser og gi ut tekster av kirkefedrene. Blant annet satte Nil sammen et kompendium hvor han beskrev livene til mange av helgenene. Han skrev også et Synaxarium, men dette er dessverre gått tapt.

7.mai 1508 dør han. Han ble 76 år gammel. Han etterlot seg et testamente med instruksjoner for hvordan han ville bli begravd. Det skulle være en enkel begravelse, og han gav instruksjoner om hvordan kommuniteten skulle bli ledet etter hans død.

Nil av Sora - fornyeren av det monastiske livet i Russlands djupe skoger

Han kommer ut av de djupe russiske skogene, Nil av Sora, og bringer velsignelsen med seg! Det er virkelig en av Russlands hellige vi i dag feirer. Han står i den samme åndelige tradisjonen som Sergeij Radonesh. Et opphold på Athos gjorde at han også kom i forbindelse med den fornyelsesstrøm som hesykhasmen og dermed Jesusbønnen representerer.

Nil av Sora, som ble født i 1443, ble født inn i en adelig familie med navn som var hentet fra ørkenfedrenes verden, men han valgte selv det monastiske livet. Han skulle bli en av de store fornyerne av de russiske klosterne.

Den første klosteropplæringen fikk han i Kyrils kloster i Bolozersk. Kyril var en av disiplene til Sergeij av Radonesh, og klostret han var prior for var preget av den hesykhastiske tradisjonen. Men Nil var ikke fornøyd med den åndelige tilstanden i dette klostret. Han begir seg ut på en pilegrimsreise som skal ta ham, først til Konstantinopel, senere til Athos, hvor han blir i flere år. Nil vil studere kildene til det monastiske livet i øst. Han gir seg i kast med Antonios den store, Efraim Syreren, Isak Syreren, Johannes Klimakos. Og han gripes av Jesusbønnens dybde og samtidig enkelhet.

Og han fascineres av det såkalt skete-eremitiske skita-livet, og på Athos får han Guds kall til å bringe denne monastiske livsformen til Russland. Frem til nå var det eneboerformen som preget det monastiske livet her.

Da han kom tilbake til Bolozersk bygde han seg en tømmerkoie i skogen et stykke fra klostret. Senere flyttet han inn i ubebodd villmark, til et myrområde i skogen ved elva Sora øst for Volga Her reiste han først et kors, før han bygde et lite kapell og ei lita hytte. Alene skulle han likevel ikke være lenge. Åndelige brødre, som søkte det samme som ham, slo seg ned og bygde koier i nærheten av hverandre. Etter hvert ble også to kirker bygget.

Og med dette vokste skete-livet frem,som kanskje best kan beskrives som små kommuniteter. Kommuniteten ved Sora ble grunnlagt i 1473. Her levde de i bønn.

Nil av Sora oversatte en del av kirkefedrene til russisk.

Han døde 7. mai 1508, 78 år gammel.

Litt mer om Nil av Sora og hans liv og tjeneste

I går var minnedagen for den hellige Nil av Sora. Etter å ha skrevet artikkelen om ham som ble publisert på denne bloggen i går, dro jeg til Mamre, bønnekoia jeg har inne i skogen. Det ble til at jeg fortsatte å lese om den hellige Nil fordi jeg finner hans liv så interessant.

Foruten de ting jeg allerede har nevnt i min forrige artikkel vil jeg trekke frem Nil av Sora's sterke understrekning av det indre livets betydning. Askese for Nil av Sora handlet om en renselse av sjelen gjennom bønn og kontemplasjon. Vi skal straks se hvordan dette fikk uttrykk i hans konfrontasjon med de som hevdet at klosterne skulle være eiendomsbesittere. Klosterne eide nemlig på denne tiden 1/3 av Russlands jord. Nil mente at dette ikke kunne forenes med sann apostolisk tro. Det kom til en konfrontasjon mellom Nil av Sora, som etter hvert hadde fått en stor anerkjennelse i russisk klosterliv og som ved to anledninger ble innkalt til å delta på kirkemøter som skulle avgjøre viktige lærespørsmål og Josef av Volokalamsk (1439-1515). Han forsvarte klosternes rett til å eie jord med den begrunnelsen at siden klosterne tok seg av syke og gamle, gav husrom til de som trengte det og underviste barna, trengte de inntektene som jordeiendommene gav.

Nil av Sora og hans tilhengere mente at munkenes oppgave var først og fremst forbønn og åndelig veiledning. De mente at ved å eie store eiendommer fikk man også del i jordisk bekymring, og gjennom det ervervet man seg også en verdslig tenkemåte. Nil av Sora og hans tilhengere stod for det apostoliske fattigdomsidealet.

Men striden handlet ikke bare om dette. Den handlet også om hvordan vranglærere skulle møtes. Josef av Volokalamsk forsvarte bruk av fengsel, tortur og død. Nil på sin side fordømte all bruk av vold. Dypest sett handlet striden om forholdet mellom stat og kirke. Nil av Sora betonte klosterets profetiske og ikke-verdslige vitnesbyrd, og mente at kirken skulle være en pilegrimskirke. Josef av Volokalamsk la vekt på regler og lydighet, Nil av Sora på det indre og personlige forholdet til Gud. Nil var mer opptatt av den indre bønnen i den hesykastiske tradisjonen. Han videreutviklet denne bønnemetoden ut fra prinsippet om å tømme sinnet for verdslige tanker, rense hjertet og oppnå den ordløse bønnen.

Da livet gikk mot slutten gav Nil av Sora klar beskjed om at han ikke ville ha noen dyrking av ham etter hans død. Han så på seg selv som en stor synder.

Minnedagen for den hellige Nil av Sora

I dag minnes vi den hellige Nil av Sora (1433-1508), eller Nilus av Sora, som han også kalles. Han er en av de lysende skikkelsene blant de monastiske hellige i det som er blitt kalt Det nordlige Thebaid. Navnet kommer av det fjerde århundres Thebaid i Egypt, som var hjemmet til tusenvis av munker og nonner som søkte ut i ørkenen for å leve i bønn. Tusen år senere skjer det samme i de djupe russiske skogene.

Den hellige Nil var for den russiske monastiske tradisjonen en åndelig veileder og forfatter på linje med den hellige Isak Syreren, Abba Dorotheus eller Johannes Klimakos hvis skrift "Paradisstigen" ble en veiledning for munkenes åndelige utvikling og som hører med til de mest leste bøkene i klosterlitteraturen.

Nil av Sora kom fra en adelig familie i Maikov, og begynte sitt monastiske liv i Den hellige Kyrillos kloster i Kvitsjøen. Dette klosteret var tydelig preget av den såkalte hesykastiske tradisjonen, hvor Jesusbønnen er en så viktig del. Her fikk Nil opplæring av Paisij Jaroslav, som senere ble igumen i det kjente Sergeijs Treenighetskloster. Av en eller annen grunn er Nil ikke fornøyd med den åndelige tilstanden ved klostret ved Kvitsjøen og han legger ut på en pilegrimsreise som tar ham til Det Hellige Land. Han besøkte også Konstantinopel og Athos. På Athos oppholder han seg i flere år. Her stiftet han bekjentskap med den patristiske litteraturen og han studerer de monastiske fedrene, som Antonius den Store, Efraim Syreren, Isak Syreren og Johannes Klimakos med flere.

Nil ble veldig fascinert av det eremittiske skita-livet, og på Athos får han et kall fra Gud om å bringe denne formen for klosterliv til Russland. Frem til nå var det eneboerlivet som var den fremtredende formen for monastisk liv i Russland, med Nil ble man introdusert for de små klosterfellesskapene.
Han vendte så tilbake til Russland et sted mellom 1473-1489 og grunnla et kloster ved Sora elven, derav hans navn. Men før det skjer bygger han sin egen tømmerkoie i skogen et stykke unna Kyrillos klosteret. Senere flyttet han enda lenger inn i ubebodd villmark, til et myrområde i sogen ved elva Sora øst for Volga. Her reiste han først et kors, før han bygde et lite kapell og et lita hytte.

Men han blir ikke alene lenge. Åndelige brødre, som søkte det samme som ham, fulgte ham ut i skogen og slo seg ned sammen med ham. Han måtte derfor bygge ny kirke to ganger. Brødrene bygget sine egne hytter et steinkast fra hverandre og kirken. Så kom de sammen til gudstjenester lørdag, søndag og på kirkens festdager. Gudstjenesten vekslet mellom lesninger fra Salmens bok og tekster av kirkefedrene.

Nil hadde en utstrakt skribentvirksomhet. Han var en sterk motstander av at klostre skulle være eiere av store landområder, og det gjorde ham upopulær i visse kretser. Han ville føre kirken tilbake til apostolisk kristen tro og praksis.

Det finnes en interessant skildring av Nil av Soras ødemark-kloster i Tatjana Goritsjevas bok: "Ropet fra Gulag. Kristent vitnesbyrd fra sovjetiske fangeleirer", Nye Luther forlag 1991, side 19-33. Boken kan sikkert lånes på et bibliotek. Tatjana Goritsjeva skilrer klosteret i dag. Det er ikke lenger i funksjon, men brukes som en instiusjon for mentalt syke.