Efraim Syreren - en viktig link mellom asiatisk og vestlig kristendom

Det passer godt å lese Efraim Syreren ved pinsetider! Han som Johannes Chrysostomos med rette kaller "Den Hellige Ånds harpe".

Når man leser Efraim Syreren så ser man betydningen - ikke bare av å lese Bibelen - men også leve ut Bibelens budskap i praktisk handling. Noe annet man merker seg er at Efraim gjennom sine hymner lærer oss til å forstå at Gud og troen på Gud er og blir et mysterium. Vi kan ikke fullt ut forstå og fatte mysteriet, men vi kan omfavne det i tro.

Og her er vi inne på noe av det som kanskje er Efraims største bidrag til vår tid, ikke minst vi som lever her i Vesten. La meg begrunne dette litt nærmere:

Årsaken har å gjøre med noe så enkelt som at Efraim skrev på syrisk. Selv om den tidlige syriske kirken benyttet seg av de nedskrevne evangeliene på gresk, ble de oversatt til syrisk. Det syriske samfunnet var i en stor grad upåvirket av greske ideer. Fra og med år 400 ble den greske verden, den greske tankemåten og den greske teologiens prestisje så stor at den trengte unna alle andre. Det finnes derfor ingen syrisk forfatter under eller etter denne perioden som ikke var påvirket av den greske sfære.

Men - og her er poenget: Efraim Syreren levde og virket under den tidligere og minst gresk påvirkede perioden i den syriske kristenhetens historie. Dermed er han - ved siden av en eldre samtidig åndelig veileder - Afrahat - praktisk talt det eneste beviset vi har for en litteratur sprunget ut av en virkelig semittisk form for kristendom. Det finner jeg særdeles spennende!

Her møter vi nemlig en genuint asiatisk kristendom, fri fra den typisk europeiske kulturen, og de historiske og intelektuelle innslagene som vi kjenner så godt i dag. Å lese Efraim Syreren kan derfor oppleves som befriende - som en frisk vår med alle dens dufter! Efraim Syreren kan derfor fungere som en link mellom den europeiske kristenheten på den ene siden og den afrikanske og asiatiske på den andre siden. På mange måter er Efraim en svært nødvendig motvekt til den overintelektualiserte teologi som finnes her i Vesten. Her har vi våre systemer! Men man trenger ingen forkunnskaper i den gresk filosofiske terminologien eller tradisjonen for å kunne lese den hellige Efraims hymner.

I den syrisk ortodokse kirkens bønnebok - Shimo - finnes det en bønn av Efraim Syreren. Den lyder slik:

Jeg har meditert over alt og ikke sett noe nyttigere enn å frykte Herren.
Salig er den som elsker (gudsfrykten).
Den rettferdige Josef elsket den og ble konge i Egypten.
Den store Moses elsket den og med sin stav delte han Rødehavet.
Huset til Ananias elsket den og ble reddet fra ilden.
Den er mye mer attråverdig enn gull
og søtere enn honningkaken.
Gudsfrykten, salig er den som elsker den.