Minnedagen for Evagrios av Pontos

På andre pinsedag minnes vi Evagrios av Pontos (345-399), som forlot en lovende karriere i Konstantinopel, reiste til Jerusalem og ble i 383 munk i et kloster der. I et klosterbibliotek her forelsket han seg i skriftene til Origines. Derfra dro han til Egypt og tilbrakte resten av livet i Nitra og Kellia, år merket av et asketisk liv i bønn som eneboer. Han var disippel av flere av samtidigens betydelige kirkefedre: Basileios av Cæsarea, Gregor av Nazianz og Makarios av Egypt.

Evagrios var født inn i en kristen familie i den lille byen Ibora i den romerske provinsen Pontos. Han ble utdannet i Neocaesarea, hvor han begynte på sin karriere som leser under Basileios. Rundt 380 slår han seg sammen med Gregoros av Nazianz i Konstantinopel, hvor han blir valgt til diakon og senere erkediakon. Når keiser Theodosios I sammenkalte til det det andre økumeniske kirkemøtet var Evagrios til stede. De 14 siste årene sine som eneboer studerte han under veiledning av Makarios den store og Makarios av Aleksandria.

Mens flesteparten av de egyptiske ørkenfedrene ikke hadde noen utdannelse, var Evagrios velutdannet. Forskerne mener at han er blant de aller første som begynner å systematisere utsagnene frade monastiske forfatterne som gjerne blir kalt for ørkenfedrene. Etter hvert ble han selv regnet blant dem. Flere av hans utsagn finnes i Vitae Patrum, en samling av de eldste utsagnene.

Evagrios av Pontos blir kanskje mest husket for hans sterke understrekning av tårenes betydning. Han mente at tårene var det fremste beviset for en sann omvendelse.

La oss lytte til Evagrios sine egne ord:

"Moses ble hindret i å nærme seg Gud til han hadde tatt av seg sine sko. Du lengter å stå i nærheten av den som er større enn alle tanker og alle lidelser. Hvordan kan du da nekte å gi opp enhver lidelsesfull tanke? Bønn er avvisning av forlystelser og forvisning av vrede. Lukk ikke opp ditt hjerte for kjødets lyster. De vekker følelser som forstyrrer sinnets øye og ødelegger bønnen.

Din bønn må være utholdende og brennende. Jag på flukt alle distraksjoner og tanker som er på vidvanke i samme øyeblikk som de dukker opp. De forstyrrer og gjør deg urolig og får din ild til å kjølne.

Prøv under bønnen å holde tanken døv og stum. Bare da vil du kunne be. Nøy deg ikke med ytre bønnestillinger. Vend ditt hjerte til bønnens Ånd med frykt og beven."