Det er interessant å merke seg at når noen blir spurt om hvem de anser å være en "skikkelig kristen", så svarer svært mange: Moder Teresa! Hele hennes liv vitner om Kristus. Joda, hun har også sagt vektige og minnerike ord, men det er ikke ordene som først og fremst fascinerer folk, det er hennes liv. Frans av Assisi har sagt: "Forkynn alltid, om nødvendig anvend ord", og Mor Teresa hadde forstått dette. Hennes liv var preget av en total og svært radikal overgivelse til Jesus, og ble levd blant de døende, de margnaliserte, de undertrykte - i djup kjærlighet.
"Jeg ser Gud i hvert menneske. Når jeg steller sårene til de spedalske, kjenner jeg det som om jeg tar hånd om Herren selv. Er ikke det en underbar opplevelse," kunne hun si.
Og her ligger nok mye av hennes hemmelighet. Hun hadde evnen til å se at alle mennesker er skapt i Guds bilde, og at de dermed bærer noe av Gud med seg. Det gjelder å gjenkjenne dette i vår neste. I den fattige, syke, den som sitter fengslet - møter vi Jesus.
Moder Teresa ble født 26. august 1910 i Skopje, det nåværende Makedonia, den gangen en del av det ottomanske riket. Hun døde 5. september i 1997 blant de fattigste av de fattige i Calcutta, India.
Nobelfredprisvinneren fra 1979 grunnla Missionaries of Charity (Barmhjertighetens søstre), hvis oppgave er å arbeide blant verdens aller fattigste. Ordenen, som ble stiftet i 1950 finnes nå på 610 steder i 123 land. De driver suppekjøkken, hjem for døende, for AIDS syke, spedalske, turberkuløse, barn- og familierådgivningsprogram, barnehjem og skoler.
Oppdraget fikk hun fra Herren selv.
Hun skriver til sin sjelesørger:
"Jeg har aldri søkt åndelige opplevelser, men Han er hos meg, rører ved meg, taler til meg hver dag... Han spør: Du vil vil ikke svikte meg? Han sier: Jeg tørster. Han lover at Han skal være med meg i alle ting. Jeg er ikke redd."
Den vevre, lille skikkelsen, levde slik at hun ikke skygget for Jesus, men Jesus ble stor gjennom henne. Må det bli vår lengsel og vår bønn.
Når vi ser med smerten og egoet ser vi bare problemer og avstand til Gud og mennesket.Jesus viser oss at det finnes ett øye som sjelen ser med hjerte det indre menneske som er vakkert men fanget i sin smerte som kveler det gode i han.Når lengselen etter å elske frem det gode som Jesus viser oss finnes i mennesket men som har blitt mistet i vårt indre, men som kan bli opreist når vi ser med kristus.Når ego øyet blir tjeneren som lar oss forstå egoet men kan overgi seg til det øyet som ser med Jesus lidelsen over ikke å være sant menneske. Mange mennesker ser med sjelens øyne slik at dem får stor sympati for den lidende men så blir dem skuffet for dem glemer at det mennesket har ett ego. Så med ett øye ser jeg det indre vakre menneske og med det andre ser jeg det ytre ego menneske slik at jeg kan favne og elske hele menneske for man ser sammenhengen mellom smerten i det fallende menneske og det indre menneskets kamp om å bli hel ved Guds hjelp ved å la det få hvile i han som er hevet over dueliteten mellom kampene for hos han er alt helt.
SvarSlettcan we use this picture for a school project?
SvarSlettBe my guest!
SvarSlett