Korsopphøyelsen

Dagen i dag har vært feiret siden 300-tallet, nærmere bestemt siden 335 i forbindelse med at man fant igjen Jesu kors og dermed med byggingen av Oppstandelseskirken, eller Gravkirken som den også kalles, i Jerusalem.

Korsopphøyelsens fest eller Det hellige korsets opphøyelse kalles denne dagen.

Jeg holder for tiden på med å lese Egerias reise til Det hellige land, som er historien om en kvinnelig pilegrum som valfartet til Det hellige land en gang mot slutten av det fjerde århundre. Hun forteller "at det finnes ingen som ikke begir seg til Jerusalem denne dagen". Dagen til minne om Det hellige korsets opphøyelse ble feiret i den tidlige kirken på linje med de store høytidene, som påske og pinse og kunne bare lignes med dem i betydning. Men dagen ble ikke bare feiret i Jerusalem. Den ble snart også feiret i både Konstantinopel og Rom, og til den øvrige del av kristenheten.

Selve festen ble holdt til minne om innvielsen av Anastasia - Oppstandelseskirken. Denne kirken er blitt bygget på den plassen hvor Helena, keiser Konstantins mor, sies å ha gjenfunnet de tre korsene som ble brukt til å korsfeste Jesus og de to røverne. Hvordan kunne de så vite hvilket av de tre korsene som var Jesu kors? Det skjedde på den måten at en svært syk kvinne ble lagt på de tre korsene, et ad gangen. Da hun ble mirkuløst og øyeblikkelig helbredet etter å ha blitt lagt ned på et av dem, antok de som var der at det måtte være det korset som Jesus var blitt korfestet på.

Det hellige korsets opphøyelse kom etter hvert til å dreie seg mindre om innvielsesn av Oppstandelseskirken, og mer til minne om Jesu kors. I følge Egeria var det nettopp på denne dagen i dag, 14. september, at Jesu kors ble gjenfunnet.

La oss denne dagen ta med oss apostelens ord:

"For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft." (1.Kor 1,18)