Totalt antall sidevisninger

fredag 23. september 2011

Fader Silouan - en trygg åndelig veileder i en utrygg tid



Lørdag kan vi feire en av vår samtids lysende åndelige skikkelser, fader Silouan (bildet). Om denne fader Silouan, har prioren (forstanderen) for det økumeniske klosteret Bose i Italia, Enzo Bianchi, skrevet følgende: "En hellig uten grenser". Og det er sant: Fader Silouan leses i dag av såvel protestanter, romersk-katolske, som ortodokse. Dette ikke minst takket være fader Sofrony som skrev en kort biografi og samlet det fader Silouan hadde skrevet og utgav det i en bok, som også er oversatt til svensk. Denne universelle siden av fader Silouan er også blitt fremmet av patriarkatetet i Konstantinopel som helligkåret ham 26. november 1987, ikke alene som hellig i Den ortodokse kirke, men for alle kristne. Som et eksempel på dette kan nevnes at den økumeniske kommuniteten i Bose arrangerte i 1998 et internasjonalt seminar om fader Silouan. Dette inngikk i en serie med navn som Sergej af Radonesj, Nil Sorskij og Hl. Serafim av Sarov. Fader Silouan inngår dermed i rekken av store, russiske hellige. Til å forelese under seminaret medvirket en rekke fremtredende, ortodokse teologer: Metropolit Johannes (Zizioulas), biskop Kallistos (Ware), Olivier Clement og Antoine-Emile Tachiaos.

Det hele er ganske så underlig!

For han som skulle bli fader Silouan, var en fattig russisk bonde, og som sådan levde han fram til vernepliktsalderen. Simeon Ivanovitj Antonov, som var hans borgerlige navn, var født i Tombov len, i Lebedinsk distriktet, i byen Shovsk i Russland. I 1892 kom han til munkeøya Athos, hvor han i 1896 avla sitt første klosterløfte. Hans arbeidsoppgave var å arbeide ved kjernen i klosteret i Gamle Rossikon og i klosterforvaltningen. Han døde 24 september i 1938.

Hva var det som gjorde at fader Silouan skulle komme til å bety så mmye for så mange menneskers åndelige liv? For nok en gang å sitere Enzo Bianchi, som "en hellig, som er forbløffenende moderne", "en mystiker, som tilhører den evige og universelle Kirke"? Hva er det med ham, som berører mennesker så djupt og gjør ham til en av vår tids store åndelige skikkelser, en veileder i vår søken etter Gud, en ledsager i troen, en støtte i lidelsen?

Jeg tror det handler om tre ting:

1. Hans bakgrunn

Fader Silouan var et enkelt menneske. Som allerede nevnt kom han fra en russisk bondefamilie. Han var ikke lærd, og i klostreret arbeidet han med praktiske gjøremål, som klosterforvalter. Det er lettere for oss å sammenligne oss med slike, enn intellektuelle hvis kunnskaper langt overstiger normalen.

2. Hans djupe erfaring av Gud

Det andre som fascinerer oss er hans djupe Guds-erfaring. Vel var hans ytre liv ganske så ordinært, mens hans indre liv var ekstraordninært. Det var fra begynnelsen av preget av en dynamikk, som i følge ham selv var kjernen i all åndelig vekst og bevegelse.

Gjennem anger, stadig omvendelse, bønn og faste, overholdelse af Kristi bud; og ved å lære hva ydmykhet er; "Kristus-lignende" ydmykhet gitt oss som en Helligåndens gave og den personlige tilegnelsen av denne.

"Dén, som kjenner Helligånden og har lært ydmykhet av Ham, han er blitt sin Herre lik, Jesus Kristus, Guds Sønn", skriver Hl. Silouan. Og han skriver videre: "Hvis bare verden forstod, hvilken kraft, som er i Kristi ord, ‘lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet’."

3. Hans enkle og sanne vitnesbyrd

Fader Silouan vakte oppsikt også blant felles munker på Athos. De undret seg over at så mange lærde oppsøkte ham. "Han leser jo ikke bøker," sa de. Til dette svarte fader Methodios: "Han leser ikke noe, men gjør alt, mens andre leser mye, men gjør ingen ting." Som biskop Kallistos Ware understreker, forsøkte ikke fader Silouan å være "original" ved å tenke ut en ny og spesiell teologisk visjon; "han prøvde rett og slett å være et trofast vitne om den levende bønnetradisjonen, som formet ham gjennem de 46 årene, han oppholdt seg på Athos."

I denne tradisjonen hører Jesusbønnen hjemme.

Her finner du også en artikkel om fader Silouan:

http://ekumeniskakommuniteten.se/synaxarium/

Den er publisert 24.september 2011.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar