Hilarion av Poitiers (ca 315-367), hvis minnedag det er i dag, var en av de ledende biskopene i vest, i kampen mot arianismen. Kampen mot denne heresien kjempet han sammen med blant andre Ambrosius av Milano og Martin av Tours.
Han ble født omkring år 315. Vi kjenner lite til hans barndom. Det vi vet er at han kom fra et ikke-kristent hjem. Men allerede fra barnsben av bar han på en inderlig lengsel etter å finne sannheten.
Hilarion fikk en god utdannelse, og uvanlig i vest på den tiden, også i gresk. Gjennom inngående studier av både Det gamle og Det nye testamente kom han frem til en levende tro. Han forlot nyplatonismen, til fordel for den kristne tro. Alt han har skrevet viser at han har stor personlig kunnskap til Bibelen. Sammen med sin kone, og deres datter, Apra, ble han døpt og opptatt som medlemmer av Kirken. Hilarion skulle etter hvert bli en kjent mann i hjembyen og julen i år 353 ble han valgt til biskop. Dette var på den tiden striden om arianismen virkelig var blitt intens i Vestkirken. I sin kamp mot denne vranglæren arbeidet Hilarion for å sikre at Arian Saturtuinius ble ekskommunisert som biskop av Arles, sammen med sine to tilhengere, Uracius og Valens. Han skrev også til keiser Konstantin II om den forfølgelsen som arianerne utøvde mot sine meningsmotstandere.
Men Hilarion lykkes ikke i sitt arbeid. Det ble et betydelig tilbakeslag når den ariansk-dominerte synoden i Beziers i 356, ledet av keiser Konstantin II, forviste Hilarion til Frygia for fire år for Hilarion's sterke støtte til Hl.Athanasios av Aleksandria. Denne støtten førte til at Hilarion fikk tilnavnet 'Vestens Athanasios'.
Men fra sitt eksil fortsatte han å lede sitt sogn. Tiden ble også brukt til å studere skriftene til de greske fedrene. Hilarion skrev også flere dogmatiske og polemiske skrifter hvor han presenterte det nikenske synet overfor arianerne. Det er under dette eksilet at han også skriver sitt mest betydningsfulle teologiske verk, en bok om Treenigheten. Hans møte med Østkirken fordjupet hans kristne tro, og den teologiske tenkningen han møtte der, satte preg på ham resten av hans liv.
Gjennom sin bibelkunnskap og sin store forståelse for de brytninger som det nikenske kirkemøtet representerte spilte Hilarion en avgjørende rolle i utformingen av den teologiske tenkningen i Vest.
Mot slutten av sitt liv skrev Hilarion på en kommentar til Salmenes bok, inspirert av Origenes, et verk han ikke rakk å avslutte. Han døde ca 367. Rett før sin død oppmunret han Martin, den kommende biskopen av Tours, om å grunnlegge et kloster i Ligugè.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar