Dette er hva det innebærer å se Gud: at en aldri får sitt begjær mettet

Mandag 2. januar kunne vi feire Basileios av Cæsarea. I dag kan vi feire hans bror, Gregorios av Nyssa. Han ble født i år 335 i provinsen Kapadokia - som vi kan lese om i Det nye testamente - beliggende i de sentrale fjellområdene i det nåværende Tyrkia.

Selv om hans bror Basileios betydde mye for ham, var det likevel hans søster, Makrina, som skulle bli det store forbildet til Gregorios. Så mye at han skrev en biografi om hennes liv: Den hellige Makrinas liv. Boken finnes i en svensk oversettelse:

http://www.stolavbok.no/art-8.asp?id=293&iPageID=13

Nyssa, hvor Gregorios ble vigslet som biskop i år 371, var en liten ubetydelig by på den tiden. Den lå i nærheten av Cæsarea, som var en betydningsfull by. Men det var ikke byens ringe stand som var problemet for Gregorios, han trivdes ikke helt i rollen som biskop. Så er det da også som åndelig veileder og lærer at han er blitt så høyt elsket og verdsatt som en av Kirkefedrene.

Ved Kirkemøtet i Konstantinopel i 381 kom Gregorios av Nyssa til å spille en hovedrolle. Det var på dette Kirkemøtet at kampen om Treenigheten stod, og det var Gregorios som trådte frem blant biskopene som var samlet der, og klargjorde Guds enhet og treenighet, uten sammenbladning eller forveksling.

Mage forbinder uttrykket 'sjelens mørke natt' til Johannes av Korset, og det er rett. Men det er Gregorios av Nyssa som først taler om 'det guddommelige mørket', som er en del av den åndelige modenheten hos en kristen. Det er ikke slik at man på den åndelige veien går fra klarhet til klarhet, men fra klarhet til dunkelhet. Ikke slik å forstå at Gud blir vàg, men fordi vi går djupere. Lyset fra den guddommelige virkeligheten er tusen ganger sterkere enn solen, og i møtet med Den Hellige, blir vi små. Ingen kan se Gud, og leve. Denne undervisningen legger Gregorios av Nyssa ut i bøkene han skrev om Moses og Høysangen.

Boken om Moses finner du her:

http://www.artos.se/tidiga-kyrkan/mose-liv

Men det var lengselen etter Gud som var Gregorios av Nyssa sitt store livsemne. Han ble aldri trett av å holde fram at når livet er på det beste er det alltid tørst etter mer. Han sa:

'Dette er hva det innebærer å se Gud: at en aldri får sitt begjær mettet'.

Han dør 395.