Andreas - den første disippelen til Jesus

På den siste dagen i kirkeåret, før vi tar fatt på den forunderlige adventstiden, feirer vi minnet om apostelen Andreas. Det gjør vi sammen med kirkene i øst og i vest.

Andreas er kanskje først og fremst kjent for ordene han utbrøt i begeistring, en omskakende dag i Galilea:

'Vi har funnet Messias'. (Joh 1,41)

Hvilke djup ligger det ikke i de ordene! Frem til nå har det 'bare' vært et løfte, ord som har bekledd en lengsel. Nå er Ordet blitt menneske. Løftet har gått i oppfyllelse!

Andreas er bror til Simon Peter. Sammen hadde de vokst opp sammen med sin far, Jona, i Betsaida langs Genesaretsjøen under enke kår som fiskere.

De begeistrede ordene til Andreas får ekstra tyngde når vi vet at han var en disippel av døperen Johannes. Han må ha båret på en sterk lengsel etter å se Guds rike komme, og når ørkenvekkelsen bryter løs er han blant de mange som søker seg ut i Judeas ødemarker for å ta del i det som skjer.

Han er den første til å gripe vitnesbyrdet til døperen Johannes når han peker på Jesus som Guds Lam, og er den første disippelen Jesus kaller. Andreas bryter opp, radikal som han er, og senere leder han også sin bror til Jesus. Fra første stund er han en evangelist.

Tradisjonen vet å fortelle at han forsatte denne evangelistgjerningen i Syria. Så Hellas og rundt hele Svartehavet. Han ender sitt liv i Patras i det nordlige Pelloponesos. Han blir korsfestet på en noe spesiell måte. Et X formet kors, som senere får navnet: Andreaskors.

Den ortodokse kirken ærer ham som den første patriarken av Konstantinopel.

Ikonet av apostelen Andreas er fra Bulgaria.