Denne helgen er spesiell. 1. og 2. november er Alle helgensdag og Alle sjelers dag, og søndag feires vi Allehelgens søndag i mange kirker. Dette er dager til minne om de hellige, om martyrene, om de som har gått foran.
I erindringen av dem er man aldri alene. Hebreerbrevets forfatter skriver om den store skyen av vitner omkring oss (jfr Hebr 12,1). Forut for dette verset har han skrevet om trosheltene i Den gamle pakt. Etter dem kom kirkens talløse martyrer, og hellige menn og kvinner, som har etterlatt seg duften av Kristi vellukt. Deres ord og deres liv er et eneste stort Kristus-vitnesbyrd. Disse martyrer og hellige omgir oss. De står for Guds ansikt. De lever i den himmelske verden. For meg gir det trøst.
Alle helgens dag og Alle sjelers dag er gamle høytidsdager i kirken. Under de store forfølgelsene på midten av 200-tallet fikk kirken en rekke martyrer, og kalenderen ble snart full. Alle helgensdag vokste frem som en generell minnedag for alle dem som ikke fikk sin egen minnedag i kirkeåret. Kirken skulle med dette ikke glemme sine mange, mange martyrer. Heller ikke de hellige som hadde vært viktige forbilder for andre. Det varte ikke lenge før denne dagen ble lagt til 1.november.
Senere ble det innført en dag til: alle sjelers dag. En dag til å minnes alle våre døde, de som døde i Herren.
I går feiret vi disse dagene litt på forskudd i forbindelse med eukaristien i Kristi himmelfartskapellet. Da sang vi salmen 'Hellig, hellig, hellig! Herre Gud allmektig'. I vers to heter det:
'Hellig, hellig, hellig! synger helgenskarer, kaster sine kroner for dine føtter ned. Englehærers jubel oppad mot deg farer, du som var og er og evig bliver ved'.Den salmen fortsetter vi med å synge, sammen med de som nå synger lovsangen i himmelen! Sammen med martyrene og de hellige er vi ikke alene. Vi omgis av skyen av vitner. Er det ikke fantastisk flott å få være et Guds barn her i tiden!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar