Ray Simpson skriver noe veldig interessant om Martin av Tours i sin bok 'Keltiske veimerker':
'Boken Athanasios skrev om Hl.Antonios tente trosvisjonen hos en mann ved navn Martin som var offiser i keiserens garde. Han sluttet seg til munkeidealene, og da han ble valgt til biskop i Tours i Gallia, etablerte han i år 371 et kloster der. Klosterets mål var å være en koloni, ikke underlagt det korrupte keiserdømmet, men himmelen. For Martin var det ikke nok med en samling eremitter som bare var opptatt av personlig renhet: De skulle skape en modell for et nytt samfunn.
Den britiske historikeren og forfatteren Geoffrey Ashe har skrevet: 'Munkene bygde et nytt samfunn i skallet av det gamle. Her ble sosiale forskjeller visket ut, og man fikk arbeidsoppgaver ut fra evner. Fellesskapet deres vitnet om en bedre måte å leve på i en verden i forfall ... Munkene bygde så bra at det reddet Europa fra fullstendig undergang.'. Unge menn av høy og lav herkomst strømmet til Tours for å få opplæring av Martin. De dro derfra uten å eie noe, uten å frykte noen. De elsket Gud og vant sjeler ...' (Roy Simpson: Keltiske veimerker. Verbum forlag 2008, side 40)
Martin ble født i det nåværende Ungarn i år 316. Han var bare 10 år gammel da han - mot sine foreldres vilje - oppsøkte en lokal kirke for å la seg døpe. Men slik skulle det ikke bli. Han meldte seg riktignok som katekumen - altså dåpskandidat, men før han fikk gjennomgått undervisningen, sørget hans far for å få sendt ham til Den romerske armeen som soldat. Da var han 15 år gammel. Han fikk tjenestested i Frankrike, som kavalerist.
Gud måtte hatt en hånd med i det som skjedde. For det var mens han tjenestegjorde i Den romerske armeen at noe skulle inntreffe som skulle prege Martin for resten av hans liv. Han befant seg ved en byport, da en tigger kledd i filler kom bort til ham. Impulsiv som Martin var tok han sverdet sitt og skar han uniformskappen sin i to deler. Den ene delen svøpte han rundt tiggeren for å holde ham varm.
Samme natt så han Jesus i en drøm kledd i den halve uniformskappen som han hadde gitt bort til tiggeren. I drømmen sa Jesus til englene: Se, her er Martin, den udøpte romerske soldaten, som forbarmet seg over meg'. Når Martin våknet av drømmen var uniformskappen like hel.
Kort tid deretter ble Martin døpt.
Når Martin var 20 år gammel - i år 336 - opplevde Martin på ny en krise. Gallerne angrep Martins hæravdeling og Martin fikk beskjed om å gå til motangrep. Han spurte Gud hva han skulle gjøre, og svaret han fikk var tydelig og klart: Martin kunne ikke bære våpen lenger.
'Jeg er Kristi soldat og kan ikke slåss', var Martin svar.
Han ble satt i fengsel og ble anklaget for feighet. Han svarte på anklagen med å tilby seg å gå ubevæpnet mot fienden. Helt fremme ved fronten. Det fikk han ikke lov til, men ble i stedet avskjediget fra hæren.
Når han kom hjem til sin mor, fikk han lede henne til tro på Jesus. I årene som fulgte la han ofte ut på reiser. Han søkte å finne ut av sitt livskall. Til slutt kom han tilbake til Frankrike. Der ble han en disippel av biskop Hillarios av Poitiers.
År 371 blir han så kalt til å bli biskop. Martin vil ikke. Han gjemmer seg. Det blir lett etter ham, og Martin blir funnet takket være noen gjess som kakler på stedet hvor han gjemte seg. Dette skal ha skjedd 11. november. Han ble innsatt som biskop, og ble elsket og kjent for sin store barmhjertighet mot de fattige.
Han døde 8.november 397, og tre dager senere, ble han begravet i Tours.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar