Det hellige korsets opphøyelse

Apostelen Paulus var bekymret for en ting:

'... at Kristi kors skulle tømmes for kraft'. (1.Kor 1,17 - Oversettelsen: Bibelen Guds ord)

Hvordan er det mulig? Ved at det enkle budskapet om Jesu Kristi kors omgjøres til 'en visdomslære' - det vil si noe mystisk, eller noe intellektuelt, til ord. Det vil føre til at den kraft som ligger i Jesu død på korset nulles ut. Fordi korsets kraft er en forvandlende kraft. Den gjør syndere til hellige kvinner og menn.

I dag feirer vi sammen med mange andre 'Det hellige korsets opphøyelse' som siden 300-tallet har vært feiret den 14.september.

Pilegrimen Egeria, som gjorde en pilegrimsreise til Det hellige land i årene 381-384, er blitt kjent for en bok med reisebrev hun skrev i forbindelse med denne reisen. Hun forteller: 'Det finnes ingen som ikke begir seg til Jerusalem denne dagen'.

Festen falt sammen med en annen feiring, nemlig minnet om innvielsen av Anastasia - Oppstandelseskirken - som skjedde denne dagen i år 335. Denne kirken var bygget over det stedet der Helena, som var mor til keiser Konstantin, ifølge tradisjonen hadde funnet igjen de tre korsene fra Golgata. I følge Egeria var det nettopp denne dagen - 14.september - at man hadde funnet igjen det korset som Jesus hang på. Samme dag hvert år etterpå tok man fram Jesu Kristi kors og bar det i prosesjon. Festen ble feiret i hele åtte dager og en stor mengde pilegrimer kom til Jerusalem.

Hvor sannsynlig det var at det var Kristi kors som var gjenfunnet er det umulig å vite for sikkert. Det er heller ikke poenget, for meg. Poenget er det budskapet korset formidler. Uten Kristi kors - ingen frelse. Derfor er disse dagene viktige. De gir en gylden anledning til å se nærmere på korsets vertikale og horisontale betydning.

Apostelen Paulus skriver:

'For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst , er det en Guds kraft'. (1.Kor 1,18)

Legg merke til at apostelen skriver: 'BLIR frelst'. Ikke 'er' frelst.

I Kristi himmelfartskapellet har vi et stort kors liggende på gulvet. Der kan alle som ønsker det knele ned og øse sitt hjerte ut til Frelseren fra Golgata.

Bildet er fra Wales.

Det hellige korsets opphøyelse

14. september er dagen for Det Hellige korsets opphøyelse, som siden 300-tallet på nettopp denne dagen. Historisk har dagen sin bakgrunn i den hendelse som førte til at Helena, keiser Konstantins mor, fant igjen de tre korsene som hang på Golgata. Dette førte så til byggingen av Oppstandelseskirken - Anastasia, eller Gravkirken som den også kalles, i Jerusalem.

Oppstandelseskirken ble innviet 14. september i år 335. Og den er bygget på det stedet hvor de tre korsene ble funnet igjen. Årsaken til at Jesu kors ble identifisert, skjedde på den måten at en svært syk kvinne ble lagt på korsene, en etter en. Når hun så ble lagt på det siste, ble hun øyeblikkelig helbredet. Det tok de som et tegn på at det var Jesu Kristi kors de hadde funnet igjen.

Pilegrimen Egeria hvis reisebrev er bevart og utgitt i bokform - også på norsk - forteller: 'Det finnes ikke en som ikke begir seg til Jerusalem på denne dag'.

For Kirken skulle denne dagen få stor betydning. Den kobles til Langfredagen, men har en langt mer lysende karakter, og hvis betydning bare har påsken og pinsen foran seg. Her hjemme i Norge er den en mer ukjent dag.

Men det er grunn til å feire den, for som apostelen Paulus sier:

'For ordet om korset er vel en dårskap for den som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft'. (1.Kor 1,18)

Korsopphøyelsen

Dagen i dag har vært feiret siden 300-tallet, nærmere bestemt siden 335 i forbindelse med at man fant igjen Jesu kors og dermed med byggingen av Oppstandelseskirken, eller Gravkirken som den også kalles, i Jerusalem.

Korsopphøyelsens fest eller Det hellige korsets opphøyelse kalles denne dagen.

Jeg holder for tiden på med å lese Egerias reise til Det hellige land, som er historien om en kvinnelig pilegrum som valfartet til Det hellige land en gang mot slutten av det fjerde århundre. Hun forteller "at det finnes ingen som ikke begir seg til Jerusalem denne dagen". Dagen til minne om Det hellige korsets opphøyelse ble feiret i den tidlige kirken på linje med de store høytidene, som påske og pinse og kunne bare lignes med dem i betydning. Men dagen ble ikke bare feiret i Jerusalem. Den ble snart også feiret i både Konstantinopel og Rom, og til den øvrige del av kristenheten.

Selve festen ble holdt til minne om innvielsen av Anastasia - Oppstandelseskirken. Denne kirken er blitt bygget på den plassen hvor Helena, keiser Konstantins mor, sies å ha gjenfunnet de tre korsene som ble brukt til å korsfeste Jesus og de to røverne. Hvordan kunne de så vite hvilket av de tre korsene som var Jesu kors? Det skjedde på den måten at en svært syk kvinne ble lagt på de tre korsene, et ad gangen. Da hun ble mirkuløst og øyeblikkelig helbredet etter å ha blitt lagt ned på et av dem, antok de som var der at det måtte være det korset som Jesus var blitt korfestet på.

Det hellige korsets opphøyelse kom etter hvert til å dreie seg mindre om innvielsesn av Oppstandelseskirken, og mer til minne om Jesu kors. I følge Egeria var det nettopp på denne dagen i dag, 14. september, at Jesu kors ble gjenfunnet.

La oss denne dagen ta med oss apostelens ord:

"For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft." (1.Kor 1,18)