Moses Etiopieren ble mer og mer lik Jesus

De siste årene har jeg hatt gleden av å møte ortodokse kristne fra Etiopia. Det har vært en berikelse.

Inntil flyktningene fra Etiopia kom hit til landet har det vært lite vi har fått vite om deres liv, men antallet kloster og munker er fremdeles blant de største i verden. Det sier litt om hvilken avkrok Norge befinner seg i!

Men vi kjenner jo til Etiopia fra Bibelen, ikke minst fra Det nye testamente, hvor vi leser den etiopiske hoffmannen i Apostlenes gjerninger.

Sammen med våre etiopiske venner feirer vi i dag Moses Etiopieren, eller Moses den svarte, som var den første munken av etiopisk opprinnelse. Denne Moses Egypteren feires også i andre kirker. I det bysantinske synaxariet finnes han med.

Han ble født i Etiopia omkring år 332. Det finnes beskrivelser av ham: En høyreist, kraftig mann. Som ung var han voldsom av seg, og skal ha levd et vilt og utsvevende liv.

Han var på flukt når han kom til munkene i Sketis ørkenen. Hit ut hadde han søkt fordi han hørte rykter om at det her ute i ødemarken skulle finnes mennesker som levde i nærkontakt med den levende Gud.

Selv var han soltilbeder.

Her i Sketis møtte han mennesker som levde et overgitt liv til Gud, som elsket Jesus og som bar tydelig preg av det. Han ble svært fascinert av det liv han så levd ut rett foran sine øyne.

Han overgav sitt liv i Guds hender, og ble en kristen.

Han fikk gode veiledere! Makarios den store og presbyteren Isidor delte med ham fra sine liv og sin kunnskap og erfaring. Sakte - men sikkert, ble hans liv formet i Guds hender, og forvandlet.

Under det stjernestrødde himmelhvelvet formet Gud Moses Etiopieren til et menneske som ble gjennomskinnelig. Johannes Cassianus beskriver denne Moses Etiopieren 'som den fremste blant helgener'.

Han døde 75 år gammel.

Den rømte slaven Moses som fikk sitt liv forvandlet av Ånden

I dag feirer vi den første munken av etiopisk opprinnelse, nemlig Moses den svarte eller Moses Etiopieren. Han betraktes som en av de fremste blant ørkenfedrene. I sin levetid hadde han hele 500 disipler!

Han blir født i det eldgamle Afrika rundt det fjerde århundres begynnelse, ca år 322. Hans bakgrunn, før han kommer til ørkenen i Sketis, var heller tvilsom. Moses hadde rømt fra egyptiske myndigheter hvor han ble holdt som slave, mistenkt både for tyveri og mord. Mens han er på flukt blir han leder for en beryktet gjeng på 70 røvere som terroriserer Nil-dalen.

På flukt fra myndighetene kommer han til Sketis, i nærheten av Aleksandria.Han søker tilflukt blant munkene her. Som tiden går legger Moses merke til munkenes liv, så fylt av bønn, fred, stillhet. Deres stille vitnesbyrd hjelper den plagede Moses til å finne mening med sitt liv, og han overgir seg til Gud. Sakte, men sikkert, begynner gleden i Gud å prege hans liv og han gir seg til et liv i bønn og radikal etterfølge av Jesus. Men hans gamle liv hadde ikke helt sluppet taket, når en gjeng med tyver angrep ham i hans munkecelle. Råsterk som han var overmannet han dem, og dro dem med seg til kapellet hvor de andre munkene befant seg i bønn. Han avbrøt bønnen, og sa til de andre munkene at han ikke synes det var rett å straffe de mer enn det han hadde gjort, siden han var en kristen! Røverne på sin side ble så overveldet av møtet med Moses, at de omvendte seg fra sine synder og valgte å bli igjen hos munkene for å lære om det nye livet med Jesus. Samtlige av dem trådte inn som nye munker etter en tids opplæring!

Selv fikk Moses åndelig veiledning av sin åndelige far, Hl.Isidore, som var presbyter i Sketis, og som introduserte ham for Hl.Makarios den store. Hl.Makarios tok ham med seg til den nå så berømte Bishoy-klosteret. Det var her Moses ble døpt. Under disse erfarne ørkenfedrenes veiledning modnet han i hengivenhet og overbevisning.

Helligåndens forvandlende kraft og makt
Hl.Isidore sa om Moses: 'Bare sakte driver solen vekk natten og den nye dag bryter frem, og bare sakte blir et menneske en fullkommen kontemplativ'. Den Hellige Ånd er den som forvandler et menneske. I 2.Kor 3,18 leser vi: 'Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd'.

 Johannes Cassianus omtaler Moses som: 'den fremste blant helgener' og om ham, sier Abba Poemen 'nådde helligheten sine høyder'.


75 år gammel dør Moses, etter å ha blitt ordinert som prest etter sine brødres sterke ønske. Han ligger begravet i El-Baramous i den egyptiske ørken.

Moses Etiopieren - åndelig veileder og martyr

I dag feirer vi minnet om Moses Etiopieren eller Moses den sorte (330-405), som var en asketisk monk og prest i Egypt i det fjerde århundre.

Som sin navnebror var Moses en slave som tilhørte en myndighetsperson. Han ble sendt bort etter å ha blitt mistenkt for tyveri og mord. En tid etter ble han leder for en gjeng med kriminelle som opererte i Nil-dalen og spredte frykt rundt seg. Ved en anledning hindret en bjeffende hund Moses i å utføre et innbrudd. Han svor hevn over eieren av hunden. Eieren ble advart, og gjemte seg, og Moses drepte noen sauer for å hevne seg. Under en flukt fra myndighetene gjemte han seg hos noen munker som bodde i Wadi El Natrun, på den tiden kalt Sketis, nær Aleksandria. Munkenes hengivelse, fred og ro grep Moses veldig. Det førte til at han omvendte seg, ble døpt og medlem av kommuniteten i Sketis.

Men det var ikke lett for en mann med hans bakgrunn å føye seg etter det livet som ble levd i kommuniteten. En dag ble han angrepet av en gruppe tyver mens han oppholdt seg i sin munkecelle. Han slo tilbake, overmannet dem og dro dem inn i kapellet hvor de andre munkene var for å be. Han fortalte de andre munkene at han synes ikke det var rett av en kristen å skade tyvene, så han spurte hva han skulle gjøre med dem. Tyvene på sin side ble så overveldet av det som skjedde at de omvendte seg, og ble selv en del av kommuniteten!

Moses var ivrig i alt han gjorde, og ble mismodig fordi han ikke var nok perfekt. Tidlig en morgen tok abbeden i kommuniteten, fader Isidore, Moses med ut på et tak og sammen sto de for å se på soloppgangen. Da sa Isidore til Moses: "Kun ganske sakte driver solstrålene natten bort og det gryr av dag, og på samme måte blir man en fullkommen kontemplativ."

En dag gav abbeden beskjed om at de skulle faste noen bestemte dager. Noen brødre kom til Moses, og han forberedte et måltid mat til dem. Noen munker i nærheten gav da beskjed til abbeden at Moses hadde brutt fasten. Da de kom for å konfrontere Moses med dette, endret de plutselig på det de skulle si til ham. De sa: "Du adlød ikke en menneskelig befalning, men det var fordi du adød den guddommelige befaling om gjestfrihet."

Enkelte ser i denne hendelsen de tidligste hentydningene til påskefasten, som utviklet seg på denne tiden.

Når en bror en dag hadde begått en grov synd ble Moses invitert til et møte for å samtale om en passende straff, nektet Moses å deta. Når han nok en gang ble anmodet om å delta, kom han bærende med en krukke på skuldren full av sand. Krukken hadde mange hull og sanden lekket ut. Da de andre spurte hvorfor han kom bærende med denne, sa Moses: "Mine synder renner ut bak meg og jeg kan ikke se dem, men i dag er jeg kommet for å dømme en annens feil." Da de hørte dette tilgav de broderen som hadde syndet.

Moses ble en åndelig veileder for kommuniteten av munker i den vestlige egyptiske ørken. Senere ble han ordinert til prest.

Da Moses var 75 år, ryktes det at en gruppe berbere skulle angripe klosteret. Munkene ville forsvare seg selv, men Moses forbød dette. Han bad dem om å trekke seg tilbake, i stedet for å forsvare seg. Han og syv andre og tok i mot inntrengerne med åpne armer. Alle åtte ble myrdet av bandittene den 1. juli 404.