I anledning Reformasjonsdagen

"Tro ikke enhver ånd sånn helt plutselig, men bedøm dem ved hjelp av Guds ord, som er selve prøvesteinen for all lære, og som varer til evig tid."

- William Tyndale (bildet), født ca 1484 i North Nibley ved Gloucester i England. Prest, bibeloversetter, martyr. Han ble tatt til fange, kvelt og så brent på bålet 6.oktober 1536 i Vilvoorde nær Brussel.

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Johannes Tauler - banebryter for Reformasjonen

Mystikeren, teologen og skribenten Johannes Tauler, hvis minnedag vi feirer i dag, var en sterk påvirkningskilde for flere av reformasjonstidens frontfigurer. Martin Luther skrev om ham til sin gode venn Georg Spalatin:

'Jeg ber deg ennå en gang, og du bør følge mitt råd: Kjøp deg Tauler-boken som nå er kommet. For det er en bok hvor du vil finne en slik kraft av det rene saliggjørende lærdom. Alt annet blir jordisk og kjødelig sammenlignet med dette, selv om det er på gresk, latin eller hebraisk'.

Det samme sterke vitnesbyrdet gir Philipp Melanchthon, Joakim Neander og andre.

Vår egen Hans Nielsen Hauge var ikke mindre begeistret over Tauler:

'Den andre høsten fant jeg Tauler's omvendelseshistorie. Denne boken lærte meg å føle dybden av den brann som man kan drikke det åndelige vann av, og gjennom det renses i sitt eget hjerte'.

Hauge sørget for å få utgitt den på norsk i 1798, og den ble så populær som oppbyggelsesbok at den kom i fem opplag!

Sjømannspresten, Hans Jacob Frøen, sørget for at også vi fikk del i denne åndelige rikdommen, gjennom en nyutgivelse på Agape forlag. Bak prosjektet sto: Reidar Strand, Steiner Thorvaldsen og Anne Stangebye. Boken ble utgitt i 1978, og må nok letes opp på et bibliotek eller antikvariat om du ikke allerede har den i bokhylla.

Ved siden av Bibelen og Luthers lille katekisme var det 'Mesterboken' som mer enn noe annet skrift kom til å bli til stor hjelp for Hauge i hans personlige vandring med Jesus.

Domminikanermunken Johannes Tauler (ca 1300-1361), var kanskje Middelalderens største predikant. Selv om han levde og døde som munk i en svært mørk tid åndelig sett, så vitner hans prekener og bøkene hans om at han har brutt gjennom det beksvarte mørket og banet veien for Reformasjonen. Boken, vi her snakker om, ble til i Tyskland - og er en del av hans samlede verker - på 1300-tallet i en vekkelsesbevegelse som gikk under navnet 'Gudsvennene'.

'Gudsvennene' var et kommunitetslignende fellesskap. Med tiden vokste det frem en mengde slike små fellesskap der man søkte å fordjupe troen ved å leve nær evangeliene og fornye den personlige bønnen.

Undervisningen Johannes Tauler gav var inspirert av kirkefedrene, men også av en av samtidens store åndelige veiledere: Mester Eckhardt. Men der hvor Eckhardt er djupsindig er Tauler praktisk og jordnær, med det siktemål at han skal hjelpe sine tilhørere til en mer inderlig overgivelse til evangeliet i hverdagen.

NB! Etter at artikkelen var skrevet har jeg funnet ut at 'Mesterboken' faktisk er i salg! Det er kjempegode nyheter:

Følg denne linken: http://www.vivo.no/?page=search&action=search&shop=bm_bokogmedia&enc=%E2%84%A2&searchStr=Mesterboken

Jan Hus - reformasjonens forløper

Om to år vil det på denne dagen være ganske nøyaktig 600 år siden Jan Hus ble dømt til døden av Den romersk-katolske kirke og brent på bålet. Når han ble ført til bålet kunne man høre ham si: 'For det evangelium hvis sannhet jeg har forkynt, undervist og skrevet om, dør jeg i dag med glede'.

Jan Hus, som ble født i byen Husenic i det sørvestlige Böhmen - nåværende Tsjekkia - i 1371, ble en av forløperne til de reformbevegelser som skulle lede til den protestantiske reformasjonen et århundre senere. I år 1400 ble han presteviet. Det skjedde i en tid med et stort forfall og frafall i kristenheten. Og det gjaldt særlig blant presteskapet.

Jan Hus ba om vekkelse, og han studerte og gransket Guds ord. Han rettet skarp kritikk mot kirkens korrupte ledelse, og engasjerte seg samtidig i forkynnelse og åndelig veiledning for at de troende skulle fordjupe sin kjærlighet til Herren Jesus. Det - mente Hus - skulle skje gjennom en personlig lesning av Bibelen.

Og mens Hus preket sendte pavekirken ut spioner som overvar gudstjenestene for å kunne ha noe å anklage Hus for. Hus på sin side var ikke redd. Hans alvorligste kritikk av kirkens ledelse var at den skjulte hvem Jesus egentlig var: ydmyk, lidende, fattig, barmhjertig. Det var dette sanne bildet fra evangeliene Hus ville at kirken skulle bære frem. Han bar på den samme lengselen som en annen forløper til Reformasjonen, John Wycliffe. Det skjedde 30 år før Jan Hus stod frem. John Wycliffe ble Jan Hus' mentor.

Motstanden var der fra dag en, og den økte i styrke. I november 1414 blir Hus arrestert og kastet i fengsel, der han blir alvorlig syk. Han blir utsatt for harde forhør, men avstår å tilbakekalle det han har lært. Fra fengselet skriver han gripende brev til venner og til sin menighet ved Betlehemskapellet. Etter voldsomme protester mot fengslingen av Hus, må daværende keiser Sigismund gripe inn, og Hus får forsvare seg ved konsilet i keiserens nærvær. Hus vil på sin side ikke tilbakekalle noe. Dermed blir han erklært for kjetter, bannlyst og overgitt 'til den verdslige arm', det vil si keiseren.

Jan Hus brennes på bålet ved bredden av Rhinen 6.juli 1415, fast bestemt om at sannheten vil seire til slutt.

Martin Luther utgav skriftene til Jan Hus i 1536.