Onsdag 6. juli er den såkalte Jan Hus-dagen, og er offentlig helligdag i Tsjekkia. Det er dagen da vi minnes den bøhmiske reformatoren Jan Hus, eller Johannes Huss på tysk. Med John Wycliffe som mentor satte Hus i gang en religiøs bevegelse som skulle få store ringvirkninger. Den romersk-katolske kirke så på virksomheten til Hus som kjetteri. Jan Hus ble bannlyst i 1411, dømt av konsiliet i Konstanz, og brent på bålet den 6.juli 1415. Henrettelsen av Jan Hus ble en katalysator for den protestantiske bevegelsen.
De radikale skriftene til John Wycliffe ble også kjent i Bøhmen. Hus leste dem som student, både hans filosofiske og teologiske verk. Det var da han leste de teologiske skriftene til Wycliffe at Hus bestemte seg for å arbeide for reformer i Den romersk-katolske kirke. Disse teologiske skiftene fikk stor utbredelse i nettopp Bøhmen. På mange måter kan en si at den såkalte "husismen" på begynnelsen av 1400-tallet ikke er noe annet enn "wycliffisme" i Bøhmisk drakt. Det tålte ikke pavemakten. Faktisk ble universitetet i Praha grunnlagt for å danne en motvekt mot denne innflytelsen, og innflytelsen var så sterk at i 1403 forbød man diskusjoner om innholdet i verkene til Wycliffe!
Jan Hus var aktiv som taler ved ulike kirkemøter, men når han nå rettet et angrep på geistligheten ble erkebiskop
Zbyněk Zajíc tvunget til å avsette ham. Hus prøvde å spre sin lære utover i Europa. Erkebiskopen, som tidligere hadde støttet Hus, begynte å skjønne at bevegelsen som Hus hadde startet, var en trussel mot kirkehierarkiet. I 1410 ble 200 wycliffske skrifter brent utenfor erkebiskoppens palass i Praha. Preknene som Hus holdt i Betlehemskapellet, ble også forbudt, og da han likevel fortsatte å preke, ble han ekskommunisert. Dette førte til store opptøyer i Praha; folk demonstrerte mot avgjørelsen og støttet Hus. Kongen grep nå inn og sørget for at Hus fikk tale fritt, og at erkebiskopen måtte betale erstatning for de brente skriftene.
Men de virkelig store problemene kom da Hus i 1412 for første gang kritiserte avlatshandelen i Bøhmen. I denne striden gikk Hus for første gang åpent mot selve autoriteten til paven. Dette bruddet med den katolske kirken førte også til et brudd i den husittiske bevegelsen. Tre menn som hadde kalt avlaten for et bedrag, ble halshugd. Studentene i Praha tok vare på likene deres og gjorde dem til martyrer.
En omfattende kjetterprosess ble satt i gang mot Jan Hus. Rådet som dømte ham, vedtok at alle hans skrifter på latin og tsjekkisk, som få av dem uansett kunne lese, skulle brennes. Etter domsavsigelsen ble hans tonsur (munker ble klipt slik at de ble barbert, og hadde bare en krans av hår rundt hodet), fjernet ved at resten av håret hans ble klippet av, og han fikk på seg en høy hatt av papir, påtegnet tre djevler som grep fatt i en ulykkelig sjel. Bøddelen og vaktene dro ham med seg til retterstedet, som lå på veien til Gottlieben, nær våre dagers gassverk. Det stinket grusomt der, siden borgerne brukte stedet til å kaste fra seg døde dyr. På veien passerte Hus kirkegården der hans bøker ble brent. Han bad, mengden stirret, bøddelen slo en rusten kjetting om halsen hans og festet ham til en påle, la to knipper ved under føttene hans og plasserte flere knipper, iblandet strå, rundt kroppen hans opp til haken. En keiserlig delegat bad igjen Hus om å angre. Hus nektet, delegaten klappet hans hånd, og veden ble påtent. Hus begynte å synge høyt, men da flammene blåste inn i ansiktet på ham, bad han stille i stedet inntil han døde. Bødlene knuste knoklene hans og skallen med klubber, fikk sin betaling fra delegaten for den dødes klær og sko (som de normalt fikk selge, men disse skulle brennes for at de ikke skulle bli relikvier for de troende), og lette deretter frem hjertet hans fra bålet. Hus' hjerte ble spiddet og stekt i flammene som var igjen. Endelig ble asken etter ham kostet opp og slengt i den nærliggende Rhinen.
Statuen av Jan Hus finnes i Praha.
