Reformasjonens morgenstjerne og Europa i 2016

På årets siste dag feirer vi minnet om John Wycliffe (1320-1384) sammen med våre venner i Northumbria Community, og sikkert mange andre steder også. Det passer i grunnen godt at vi avslutter året med å gjøre akkurat det, for når alt kommer til alt er det Den Hellige Skrift som er den endelige autoriteten. Det er den som er pålitelig, uforanderlig og innblest av Guds hellige Ånd. En lignende samling med autoritative skrifter finnes ikke.

31. desember er dagen Wycliffe døde. Han ble kalt for Reformasjonens morgenstjerne. I det mørke som lå så tungt over Europa, med frafall, forfall og vranglære, ble Wycliffe et brennende lys. I dag opplever vi et lignende mørke over det europeiske kontinentet, og vi trenger på nytt en stjerne som kan lyse opp i det beksvarte mørket, som viser oss til Bibelen. Den profetiske røsten til John Wycliffe ble ikke tålt. Så hatet var han blant enkelte i Den romersk-katolske kirke at 43 år etter hans død - i 1427 - sørget de for å grave opp igjen levningene etter ham og brenne det som var igjen enda en gang, og spre asken i elven.

At Wycliffe ble hatet hadde sine årsaker.

John Wycliffe ble født i Wycliffe, nær Barnhard Castle. Han fikk sin utdannelse lokalt, ved Eggleston Abbey, og så ved Oxford. Tidlig leste han sin Bibel, og det grundige bibelstudiet fører til en ramsalt kritikk av den kirken han tilhører. Han finner mye som ikke stemmer overens med det han leser, og i sterke ordelag kritiserer han pavemakten, og oppfordret kirken til å oppgi sine eiendommer og verdslige makt. Slikt blir det bråk av!

Wycliffe hevdet at Gud har all makt og det er bare den som oppfyller Guds lov som har rett til å styre. Hans lære gikk ut på at det er Bibelen som er kirkens øverste autoritet; han forkastet pavedømmet, avviste helgendyrkelsen, valfartene til helligstedene, avlaten og sjelemessene.

Det gjorde det ikke noe bedre at Wycliffe også brøt med sin kirkes nattverdlære. Han lærte det som har fått navnet 'konsubstantiasjon'. Det vil si er at det konsekrerte brødet er naturlig brød og samtidig sakramentalt Kristi kropp. Det var et mildest talt sjokkerende syn i hans samtid.

John Wycliffe så tidlig behovet for å kunne lese Bibelen på sitt eget morsmål og begynte arbeidet med å oversette den til engelsk.

Alt dette førte til at Wycliffe ble kjettererklært og måtte et par år før han døde si fra seg professoratet ved Oxford, men han fikk beskyttelse både fra det engelsk parlamentet og folket til å fortsette sitt arbeid livet ut. Mange av hans predikanter ble forfulgt, og mange av dem ble henrettet ved å brenne dem på bålet. De ble kalt lollarder.

John Wycliffe ble sammen med Jan Hus sett på som reformasjonens forløpere. Når vi starter på 2016 er det bare ett år igjen før det store reformasjonsjubileet. Kanskje burde 2016 brukes til å løfte frem nettopp Wycliffe og Hus? Europa er i desperat behov av en åndelig oppvåkning og av en gjennomgripende vekkelse. Ikke minst en Bibelvekkelse.

Vær Jesus

'Vær Jesus for de som ikke har Jesus i sine liv'.

Ørkenfedrene

De gode gjerningene

'En god gjerning går aldri tapt. Den som viser høflighet høster vennskap, og den som planter vennlighet samler kjærlighet'.

Hl.Basileios den store
Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Liv og lære er ett

'De hellige er mennesker som lever på jorda av hellige, evige sannheter. Det er av den grunn livene til de hellige faktisk er anvendt dogmatikk, for i dem er alle de hellige og evige dogmatiske sannheter erfart i alle sine livs-skapende og kreative energier. 

I livene til de hellige er det på det mest åpenbare vist at dogmer ikke bare er ontologiske sannheter i seg selv og for seg selv, men at hver og en av dem er et kildevell av evig liv og en kilde til hellig åndelighet'.

Hl.Justin Popovitsj (bildet) i Introduksjon til helgenes liv.
Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Gi meg kraft til å leve det livet du modellerte

'Herre Jesus, jeg blir beveget denne morgenen når jeg tenker på den grad av fasthet, kraft, medlidenhet og djup hengivelse til Gud ditt jordiske liv viste oss.

Jesu Ånd, bli i meg i dag. Gi meg kraft til å leve det livet du modellerte. Amen'.

(Howard Snyder)

"For jeg har gitt dere et forbilde, for at også dere skal gjøre slik som jeg har gjort mot dere." (Joh 13,15)

Johannes: disippel, evangelist, apostel, beder og Kristus-mystiker

Dagen etter Stefanus-dagen feirer den kristne kirke apostelen og seeren Johannes. Han som kaller seg selv 'den disippelen Jesus elsket', ikke fordi han satte seg selv over de andre, men fordi dette var hans identitet. Måtte den også bli vår: I Jesus er vi også elsket så høyt, at Gud har sin glede i oss. Noe mer meningsfylt enn dette kan ikke tenkes eller erfares.

Johannes hadde gjort seg en djup erfaring av dette.

Johannes er min 'favoritt' blant Jesu disipler, om det er mulig å si noe slikt. Jeg forundres over den store forandringen som finner sted i hans liv. Utgangspunktet er jo at Jesus kaller ham og hans bror for, 'tordensønnene'. Sikkert ikke uten grunn. Men dette bråe temperamentet omformes i omgangen med Jesus, og Johannes blir så mild, så reflektert. Han omgir seg med stillheten, og blir på mange måter sinnebildet av det vi kaller en 'Kristus-mystiker' - som først og fremst er en beder, i ordets sanneste betydning. Nå tror jeg også at det er av stor betydning at Johannes fikk i oppdrag å ta seg av Jesu mor. At hun, med sitt milde vesen, har påvirket ham er ikke vanskelig å forstå.

Johannes er disippel, evangelist, apostel, beder og seer. Mot slutten av kirkeåret er det en god tradisjon at man leser Åpenbaringsboken, og det har jeg gjort i år også. Det er en spennende reise. Det må ha vært forunderlig å oppholde seg på den forrevne klippeøya Patmos i Egeerhavet, når himmelen åpner seg for ham, og han får skue inn i himmelen og se Lammet foran tronen og alle de begivenheter som skal inntreffe i tiden før Jesu gjenkomst.

Jeg kunne ha skrevet mye om dette, men i år, på denne hans minnedag, vil jeg gjerne trekke fram noe jeg har merket meg i hans første brev, og som også sier noe om denne etterfølgeren av Jesus.

Hans første brev er skrevet omlag år 90. Det er gått omlag 33 år etter at apostelen Paulus ble halshugget, og Peter ble korsfestet. Tiden er urolig. Innad i kirken ser man tegn på forførelse. Det ser vi blant annet av de såkalte sendebrevene i Åpenbaringen, hvor vi finner syv menigheter i Lille-Asia som opplever ulike stadier av frafall fra den overleverte troen.

Det første brevet Johannes skriver er et kraftig oppgjør med en av disse avvikene fra sann kristen tro: gnostisismen. Man skal ikke lese lenge i dette brevet før denne vranglæren avsløres og sannheten blir presentert. Dette gjelder ikke minst forholdet til de som tror at de ikke synder lenger.

Men det er noe annet jeg har funnet, som jeg synes er så interessant, og som jeg gjerne vil dele med deg, og så vil jeg samtidig spørre: Hva sier dette oss om Johannes?

12 ganger bruker Johannes ordet 'far' som referanse til Gud.
1 gang som referanse til modne familiemedlemmer.
12 ganger bruker han ordet 'bror' som en referanse til kristne som slektninger
4 ganger ordet 'brødre' som en referanse til alle kristne
21 ganger bruker han ordet 'Sønnen' om Jesus.
2 ganger bruker han ordet 'sønner' som en referanse til alle kristne
12 gange bruker han ordet 'barn' som en referanse til alle kristne

Det er noe å tenke på. For dette sier ikke så rent lite om et menneske som slet med et oppfarende temperament, om hvordan Kristus har vunnet skikkelse i ham.

Kristusmystikeren og bederen Hjalmar Ekström

I dag er det en av de Edin Løvås kalte 'Kristus-mystikere', vi feirer: Hjalmar Ekström (1885-1962). Diakon, skomaker og altså mystiker, innen den luthersk-pietistiske tradisjonen. Mesteparten av livet levde og virket han i Helsingborg. Han var gift med Märta Bäfman, som var diakonisse. Sammen fikk de to døtre.

En av de store inspirasjonskildene til Hjalmar Ekström var Jacob Böhme, som selv var skomaker, født i 1575. Om Böhme, sa Ekström ved en anledning:

'Böhme var den reneste mystikken'. 

En annen sterk påvirkningskilde var vandererpresten David Petander, som igjen var påvirket av Leo Tolstoj og Jesu Bergpreken. Skomakerverkstedet til Ekström var fylt av en sterk bønnens atmosfære. Mange opplevde Guds hellige nærvær når de kom hit med skoene sine!

Jeg har skrevet om Ekström ved flere anledninger, og sakser her fra en av disse artiklene:

Hjalmar Ekström hadde flere sterke Gudsopplevelser som ung. Han var dessuten svært belest, ikke minst var han interessert i teologi. For Ekström handlet Kristi etterfølgelse om å fornekte egenviljen og la det gamle livet dø med Kristus, og i stillhet leve evangeliet ut i hverdagene.

Flodbergkretsen - som besto av en lyktetenner, en skomaker, en toller, hørte med til de vi gjerne kaller 'de stille i landet'. I bokhyllene til denne kretsen fantes bøker av Madame Guyon, Mester Eckhardt, Thomas a Kempis, Sadhu Sunder Singh, og Terese av Jesusbarnet, bare for å nevne noe.

Hjalmar Ekström skrev en del sjelesørgriske brev, som er samlet i små bøker med tittelen: 'Den fördolda verkstaden' og 'Den stilla kammaren', som har betydd svært mye for meg. Han holdt også noen bibeltimer om Salomos Høysang, som ble publisert som egen bok i 1937.

Ved siden av de teologiske bøkene, leste også Ekström med glede Fjodor Dostojevskij og Leo Tolstoj, men fremfor alt leste han Bibelen. Alltid om morgenen og alltid i sammenheng. En gang i halvåret leste han igjennom den. På tittelbladet til sin Bibel hadde han skrevet: 'Jesus Kristus alene! Ham helt og holdent. Innfor Hans ansikt dag og natt'.

Hjalmar Ekström døde i Helsingborg 27.desember 1962.