I dag har vi feiret minnet om hellige Colman av Lindisfarne (ca 605, død 18. februar 675). Hellige Colman var biskop av Lindisfarne i årene 661-664.
Colman var født i den vestlige delen av Irland og mottok sin utdannelse på Iona. Han etterfulgte Hl.Aidan og Hl.Finian som biskop av Lindisfarne, men valgte å trekke seg tilbake etter den nå så berømte synoden i Whitby. Colman holdt nemlig på kelternes datofesting av påsken, ikke Romerkirkens. I årene 665-667 skal Colman ha grunnlagt flere menigheter i Skottland, før han vendte tilbake til Iona. Fra Iona dro han tilbake til Irland, hvor han slo seg ned i Inishbofin, og grunnla et kloster der. Her døde han 18. februar 675.
Totalt antall sidevisninger
lørdag 18. februar 2017
søndag 12. februar 2017
Forfaste
Søndagen i dag bærer navnet Septuagesima og den bærer bud om at det nå er 70 dager til påske. Det er tid for det vi kaller forfasten. På samme måte som 40 dager lange fasten før påske, er forfasten en forberedelse for denne lange fastetiden - den vi kaller Den store fasten.
Det er godt med en stødig rytme i tilværelsen, slik som de ulike fastetidene gjennom året. Noen fnyser foraktelig av askesen, og har skrevet den av på kontoen for gjerningskristendom uten noen betydning, men vi skal ikke se så veldig mye på det overfladiske overflodslivet vi velter oss i, før vi forstår at det kan være bra med litt moderasjon! Fastetidene hjelper oss til å forstå at ressursene våre er begrensede, og at lykken ikke finnes i ting. Den hjelper oss også til å ha rett fokus.
Hva vil du bruke de 40 fastedagene til? Finnes det noe du og jeg kan forsake som kan forsterke gleden over livets små ting? Skal vi bruke de 40 dagene til å spise enklere, og gi overskuddet til noen som ikke har det så bra som oss? Skal vi bruke de 40 dagene til å gi bort noen av dem til andre? Skal vi bruke de 40 dagene til å lese Guds ord mer inngående?
Det er godt med en stødig rytme i tilværelsen, slik som de ulike fastetidene gjennom året. Noen fnyser foraktelig av askesen, og har skrevet den av på kontoen for gjerningskristendom uten noen betydning, men vi skal ikke se så veldig mye på det overfladiske overflodslivet vi velter oss i, før vi forstår at det kan være bra med litt moderasjon! Fastetidene hjelper oss til å forstå at ressursene våre er begrensede, og at lykken ikke finnes i ting. Den hjelper oss også til å ha rett fokus.
Hva vil du bruke de 40 fastedagene til? Finnes det noe du og jeg kan forsake som kan forsterke gleden over livets små ting? Skal vi bruke de 40 dagene til å spise enklere, og gi overskuddet til noen som ikke har det så bra som oss? Skal vi bruke de 40 dagene til å gi bort noen av dem til andre? Skal vi bruke de 40 dagene til å lese Guds ord mer inngående?
lørdag 28. januar 2017
Den indre og den ytre aktiviteten
"Strev med all din makt for å bringe din indre aktivitet inn i samsvar med Gud, og du vil overvinne de ytre lidenskapene."
Abba Arsenius, gjengitt i The Sayings of the Desert Fathers. (Cistercian Publications, side 10). Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen
Abba Arsenius, gjengitt i The Sayings of the Desert Fathers. (Cistercian Publications, side 10). Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen
fredag 13. januar 2017
Vær stille
En eremitt sa: Gjør deg møye med å være stille. Tøm ditt sinn. Vend tilbake til din meditasjon i gudsfrykt, enten du hviler eller arbeider. Om du gjør dette, vil du ikke frykte angrepene fra demonene."
Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen
Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen
mandag 9. januar 2017
Når en bror synder
"Om noen av brødrene, forført av fienden, begår en dødssynd, skal ingen av brødrene som vet at han har syndet spotte eller sverte ham. I stedet skal de ha stor barmhjertighet med ham og beholde hans synd helt og holdent for seg selv. De friske behøver ingen lege, men de syke."
Hl.Frans av Assisi.
Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen
Hl.Frans av Assisi.
Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen
Etiketter:
Frans av Assisi,
synd,
syndsbekjennelse
søndag 25. desember 2016
En bønn i julehøytiden
Pave Frans I ba for noen dager siden en bønn av Matta al-Miskin (bildet), Matteus den fattige, kanskje den fremste fornyeren av det monastiske livet i den koptiske kirken. I sammenfattet form lyder denne bønnen slik:
"Det er så fryktelig vanskelig å bli så liten som du, Jesus. Hjelp oss å komme nær hjertet ditt. La oss ikke gå rundt å tro at vi er så store. Vi orker ikke denne konkurransen lenger: Hvem er størst? (Luk 22,24). Verdens store, vonde sykdom er: hvem er størst?
Men i dag har vi funnet den eneste medisinen - i deg, Guds Sønn. Ingen av oss vil få verken fred eller frelse før vi vender om for å møte deg i krybben i Betlehem."
Kilde: Radio Vaticana.se
"Det er så fryktelig vanskelig å bli så liten som du, Jesus. Hjelp oss å komme nær hjertet ditt. La oss ikke gå rundt å tro at vi er så store. Vi orker ikke denne konkurransen lenger: Hvem er størst? (Luk 22,24). Verdens store, vonde sykdom er: hvem er størst?
Men i dag har vi funnet den eneste medisinen - i deg, Guds Sønn. Ingen av oss vil få verken fred eller frelse før vi vender om for å møte deg i krybben i Betlehem."
Kilde: Radio Vaticana.se
Etiketter:
bønn,
jul,
Matta al-Miskin,
Pave Frans I
lørdag 17. desember 2016
Korstegnet
I Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. En Gud, Amen!
Korstegnet følger meg hele dagen, fra jeg våkner om morgenen, til jeg legger meg til å sove. Det følger meg under tidebønnene, og ved ulike situasjoner gjennom dagen. Det følger meg under gudstjenesten, og ikke minst under det hellige måltidet.
Panne og bryst berøres med tegnet for Treenigheten. Tankene mine og hjertet mitt. Hele meg. Tegnes med det hellige korstegnet.
Som et tegn og en bekjennelse på at jeg hører Kristus til, med alt hva jeg er og har.
Korstegnet følger meg hele dagen, fra jeg våkner om morgenen, til jeg legger meg til å sove. Det følger meg under tidebønnene, og ved ulike situasjoner gjennom dagen. Det følger meg under gudstjenesten, og ikke minst under det hellige måltidet.
Panne og bryst berøres med tegnet for Treenigheten. Tankene mine og hjertet mitt. Hele meg. Tegnes med det hellige korstegnet.
Som et tegn og en bekjennelse på at jeg hører Kristus til, med alt hva jeg er og har.
Abonner på:
Innlegg (Atom)






