Jeg synes det jeg leste om Bror Juniper var så interessant, og utfordrende for oss som lever i dag, at jeg har valgt å oversette deler av Claiborne's artikkel. Denne bror Juniper var viden kjent for at han konstant gav bort det han fikk mellom hendene. En gang fikk han uttrykkelig beskjed av sin overordnede om at han ikke fikk gi bort ytterklærne sine til tiggerne mer. Men det varte ikke lenge før han møtte en som trengte klær, og som spurte om han kunne få noen klær av bror Juniper, som svarte: 'Min overordnede har sagt at jeg ikke får lov til å gi bort noen klær, og jeg har gitt mitt løfte på det, men om tar tak i jakka mi og drar den av meg, kommer jeg ikke til å motsette meg det.
Her er en annen av mine favoritthistorier om bror Juniper:
En dag fikk Juniper ansvaret for en katedral, mens den som var ansvarlig for den, var borte. Noen tiggere dukket opp. De spurte etter mat og noen penger. Juniper hadde lite å tilby, men han nevnte at det fantes noen sølvbjeller inne i katedralen, som de kunne få, siden dette var Guds hus! Så han hjalp den med å finne sølvbjellene.
Når hans overordnede, biskopen, hørte om dette ble han rasende. Legenden forteller at han var så sint at han mistet stemmen. Bror Juniper føte et visst samvittighetsnag på grunn av dette, så han ville lage en bolle med grøt som han kunne gi til biskopen til kveldsmat. I skinnet fra et brennende stearinlys bar han bollen med grøt til biskopens hjem.
Når denne kom ut var han fremdeles rasende, og det gjorde det ikke bedre at bror Juniper dukket opp så sent. Biskopen som allerede hadde lagt seg for kvelden ville ikke ha noe gjøre med bollen med grøt som bror Juniper tilbød ham.
Troskyldig som et lite barn sa bror Juniper til biskopen: 'Kan du være snill å holde lyset, så jeg kan spise grøten, før den blir for kald?'
Biskopen ble helt satt ut, av Junipers spørsmål. Biskopen begynte å le over den absurde situasjonen som hadde oppstått, og der i lyset av stearinlyset, spiste de to opp grøten og ble gode venner.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar