Historien om Serafim av Vyritsa, del 4

Fader Serafim av Vyritsa (bildet) hadde mange besøkende. På 1930 tallet dukket bolsjevikenes hemmelige politi mange ganger. De kom for å undersøke cellen hans. En gang de kom for å arrestere ham, varslet de som bodde sammen med Serafim hans lege slik at denne kunne bekrefte hans dårlige helsetilstand. Legen ga klar beskjed om at fader Serafim ikke kunne flyttes på grunn av at hans helse ikke ville tåle det. En annen gang når sikkerhetspolitiet dukket opp, var det fader Serafims kjærlighet til dem som overmannet dem! De forlot huset uten å gjøre ham noe vondt.

I 1941 ble sønnen til fader Serafim, Nikolai Muraviov, henrettet. Det utløste en stor sorg i Serafims liv. Lenge før nazistene angrep Russland hadde Herren varslet Serafim om det som kom til å skje. Når angrepet var i gang intensiverte Serafim sin bønnekamp. Han ba knelende på steinen i hagen, slik han hadde gjort i mange år. I 1941 var fader Serafim 72 år gammel. På grunn av sin sviktende helse måtte han ha hjelp til å komme seg til denne steinen. Av og til måtte han bæres, men han skulle be! De som var i nærheten forsøkte å overtale ham til å la være å be knelende på denne steinen, da det forverret hans helsetilstand, men fader Serafim kunne be en time, to timer, ja i mange timer hver dag. De som så ham gråt når de så ham, både på grunn av hans lidelse, men også fordi de ble så grepet av den gamle mannens inderlige bønneliv.

Gud så i nåde til sin tjener. I de fire årene krigen raste i Russland fortsatte fader Serafim å be på denne måten.

De siste leveårene tilbrakte fader Serafim sengeliggende. Dagen da han døde tok han del i nattverden, fikk lest for seg fra Salmenes bok og evangeliene. Ved midnatt ba han om hjelp til å få sitte i en stol. Han begynte så å be, tegnet seg med korsets tegn, i det han sa: "Herre, frels og ha nåde med hele verden". Så lukket han sine øyne, og var hjemme hos Herren.