Hymnologen og gudstjenestefornyeren Andreas av Kreta

Det er under sin første misjonsreise at apostelen Paulus ankommer Kypros. Etter å ha vært utsendt av Den Hellige Ånd, og etter at menigheten i Antiokia hadde 'fastet og bedt og lagt hendene på dem ... drog de ned til Seleukia og reiste derfra til Kypros', leser vi i Apg 13,3-4)

I dag feirer vi en av dem som fikk stå i kirkens tjeneste nettopp på denne øya i den østlige delen av Middelhavet, øst for Hellas, sør for Tyrkia, vest for Syria, Libanon og Israel og nord for Egypt.

Andreas av Kreta (660-740) er mest kjent for å ha introdusert en ny form for sang i gudstjenesten, den poetiske genren som kalles kanon.

Vi snakker egentlig om et bibelstudium i form av sang - en type hymne som blant annet særpreges av at den er opptatt av sammenhengen mellom Det gamle- og Det nye testamente. På denne måten vil den gudstjenestefeirende forsamlingen ved hjelp av Bibelen få en djupere innsikt i det mysterium som feires.

Andreas er kjent for en kanon som består av 250 strofer. Det er en utleggelse av den bibelske historien hvor temaet er synd og omvendelse, og hvor man priser Guds store nåde i Kristus. I den ortodokse tradisjonen synges denne alltid under Den store fasten.

Denne Andreas ble født i år 660 i Damaskus. Han hadde semittisk oppgav, talte gresk, en bakgrunn som ikke minst speiles i hans måte å anvende Bibelen på i sin forkynnelse og i sine hymner.

Helt frem til han var syv år gammel var han stum. Han skal ha fått tilbake evnen til å tale da han tok del i nattverdfeiringen. 14 år gammel tok han beslutningen om å gi hele sitt liv til Gud. Han søkte seg til Sabasklosteret utenfor Jerusalem, hvor han fikk tjene som sekretær for Patriarken. Sin grunnutdannelse fikk han i Damaskus, hvor han studerte logikk, retorikk og filosofi. I år 679 reiser han til Konstantinopel som patriarkens stedfortreder delta i det sjette økumeniske kirkemøtet som holdes året etter. Når dette møtet var avsluttet ble han viet til diakon i Hagia Sofiakirken i Konstantinopel.

Det er omkring år 700 at Andreas vies til munk i Den Hellige Gravs kirke i Jerusalem. Senere blir han biskop i Gortina på Kreta. Som forsamlingsleder hadde han mange gaver. Foruten at han skrev hymner og bønner, bidro han til en revitalisering av både det åndelige og det kulturelle livet i det samfunnet han var en del av.

Under hans tid på Kreta økte presset fra Islam. Andreas trøstet og styrket sin hjord og ba dem holde fast ved sin kristne tro. Han var kjent for sin store tålmodighet, sin visdom og ikke minst for den omsorg han viste fasten i sitt eget liv.

Andreas av Kreta døde 4.juli år 740.