Gudstjenestene i Kristi himmelfartskapellet flyttes til onsdager fra og med august

Etter å ha holdt gudstjenester i Kristi himmelfartskapellet hver torsdag i snart seks år, skjer det noen endringer.

Fra og med august 2018 flyttes gudstjenesten fra torsdager til onsdager. Tidspunktet - kl.18.00 - blir det samme. Vi beholder gudstjenesten Skjærtorsdag og Kristi himmelfartsdag, men ellers blir altså gudstjenesten på onsdag. Men ikke før august. I mai, juni og juli blir det fortsatt gudstjenester på torsdager.

Høsten 2018 vil vi også møtes til et måltidsfellesskap en onsdag i måneden. Hvilke onsdager dette blir må vi få komme tilbake til. Tema for denne høsten er: Tal om Guds velgjerninger. Vi har vært så heldige at tre damer: Gerd Solbakken, Ragnhild Hay og Marie Onsrud, vil fortelle om Guds inngripen i deres eget liv i medgang og motgang, i Indonesia, Kongo, Niger og Norge.

Billedtekst: Kristi himmelfartskapellet på Eina. Foto: Kurt Urholt.

En gartner og en martyr

Når vi kommer sammen i Kristi himmelfartskapellet i kveld skal vi feire minnet om en gartner og en martyr. Vi har en egen hage oppkalt etter ham.

Om Focas Gartneren skriver Peter og Joel Halldorf i vårt synaxarium:

"I den lille byen Sinope ved Svartehavet bodde i kirkens tredje århundre en gartner, Focas, som gledet mennesker med sin avling og frukt. Med ønske om å ligne sine første foreldre i Eden, ville han gjøre hagen til et sted der bønn og arbeid var ett. Blant vekstene og blomstene fant han daglig inspirasjon til sin meditasjon over Guds godhet og barmhjertighet.

Focas delte ut fruktene fra hagen til de forbipasserende, spesielt de fattige. Han vitnet for alle om sin tro på Jesus for å få dem til å omvende seg. Focas' hjem var åpent for alle, venner og fremmede og han tok imot hver gjest som Kristus selv. Til slutt fikk han også ta imot den største gaven: Å gi livet sitt for Kristus.

I forbindelse med den store forfølgelsen mot de kristne under keiser Decius, ble det sendt soldater for å gripe og drepe Focas. Også til disse delte han ut frukt og behandlet dem med en slik gjestfrihet at de nølte med å utføre oppdraget sitt. Det fortelles at det var etter Focas' eget ønske at de til slutt halshogde ham. Da forfølgelsen var over, bygget byens kristne en kirke over stedet der Focas hadde bodd."

Kristi himmelfartskapellet åpnet hele sommeren

Flere menigheter holder sommerstengt. I Kristi himmelfartskapellet på Eina i Vestre Toten feirer vi gudstjenester gjennom hele sommeren.

Hver torsdag kl.18.00 feirer vi vår nattverdgudstjeneste. Den er åpen for alle. Du er hjertelig velkommen. Det er mulighet for en personlig samtale og forbønn. Dette kan avtales på forhånd eller etter at selve gudstjenesten er over.

Bønnehagen vår er åpen døgnet rundt. Her finner du Getsemane, hvor det er mulig å knele ned ved en stein, og hvor det står en benk hvor du kan sitte ned i stillhet. Bak kapellet finner du Fredens hage, hvor du kan lytte til bekkesilderet på den ene siden og suset fra elva på den andre siden. Der er det ikke lov å snakke. Dette er et sted for stillhet og stille bønn.

Gudstjenester i Kristi himmelfartskapellet påsken 2016

Vi feirer gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet:

Skjærtorsdag kl.18.00
1. påskedag: Høytidsgudstjeneste kl.08.00 (merk tiden).

Ellers er det gudstjeneste hver torsdag kl.18.00. I kveld markerer vi minnedagen for Hl.Patrick - Irlands apostel.

Kristi himmelfartskapellet er tre år

I går var det tre år siden Kristi himmelfartskapellet ble vigslet. Med ett unntak har vi feiret gudstjeneste her hver eneste torsdag kl.18.00 siden den begivenhetsrike dagen. Unntaket skjedde i forbindelse med et stort snøfall som gjorde det umulig å ta seg inn til kapellet.

Og vi ber om nåde at det fortsatt blir slik. Få ting har gitt meg slik glede som å feire gudstjeneste som her. Ikke minst på grunn av feiringen av Herrens måltid.

Når disse linjene skrives har vi nettopp kommet hjem fra kapellet. Så heldige vi er som får dele fellesskap med brødre og søstre fra ulike sammenhenger! Få synge sammen, be, lytte til Guds ord som leses.

Kom gjerne på besøk. Det er det faktisk flere som gjør - noen hele veien fra Oslo og omegn. Det er imponerende at noen legger ut på en to timers kjøretur for å være sammen med oss!

Noen kommer også for å være her noen dager. I stillhet. For dette er et fredens og stillhetens sted.

Focas hage

I dag begynte vi vår gudstjeneste i bønnehagen utenfor Kristi himmelfartskapellet. Årsaken var at vi ønsket å gi bønnehagen et navn. Fra og med i kveld heter bønnehagen: Focas hage.

På denne måten ønsker vi å minnes martyren Focas, som jeg skrev om her på bloggen tirsdag 22. september. Vi har et spesielt fokus på å be for den lidende kirke når vi møtes i Kristi himmelfartskapellet til gudstjenestefeiring på torsdager. Vi har forpliktet oss til å be for våre venner i Deir Mar Musa klosteret i Syria og Hl.Antonios klosteret i Egypt. Vi ber også for fader Paolo og fader Jacques, og alle andre kristne som blir forfulgt for sin tro verden over.

Bønnehagen er et sted for stillhet. Her finnes Getsemane, hvor det er mulig å knele ned ved en stein, og minnes Jesu bønnekamp, og selv be. Her finnes Oppstandelseshagen og ved siden av finner du Stillhetens hage hvor ingen får snakke, men lytte til bekken som klukker.

Bønnehagen kan brukes selv om det ikke er noen gudstjeneste som feires i kapellet. Det er du hjertelig velkommen til. Vi minner bare om at bønnehagen og det vi kaller Øvre Strømstad bønnetun, som Kristi himmelfartskapellet og Stabburet er en del av er et sted for stillhet og bønn. Dette er ikke et sted hvor man samles for å diskutere.

En gartner og en hage

Blant de hellige finnes det mange ordinære mennesker. Det er ingen selvmotsigelse, heller tvert om. De gjør seg ikke bemerket gjennom usedvanlige kraftgjerninger, men gjennom hverdagslivets mange, små mirakler.

En av disse er Focas, død i år 303. Han var gartner, og levde i den lille byen Sinope ved Svartehavet. Focas gledet menneskene med sin hage. For ham var bønn og arbeid ett, og han satte sin flid i å gjøre hagen så vakker som Eden og til et bønnens sted. Blant vekstene her - blant de vakre blomstene - fant han daglig inspirasjon til meditasjon over Guds forunderlige nåde.

Mange gikk forbi denne vakre hagen, og Focas delte rundhåndet ut frukt fra hagen, særlig til de fattige. Og han benyttet anledningen det gav ham til å fortelle dem om Jesus.

Focas var også kjent for sin store gjestfrihet. Hans hjem var alltid åpent - for venner og for fremmede - alle tok han imot som om det var Kristus selv.

Det var i forbindelse med den store forfølgelsen mot de kristne under keiser Decius at også den milde og stillferdige Focas ble oppsøkt av soldater og tatt til fange. Før de kom så langt bød han også dem på frukt fra hagen. Focas ble så halshugget for sin tro.

Etter hans martyrdød bygget byens kristne en kirke over stedet der Focas hadde bodd.

Utenfor Kristi himmelfartskapellet finnes det en vakker hage. Under en høytidelighet førstkommende torsdag får denne hagen navnet Focas' hage til minne om den hellige Focas Gartneren. Dette er en bønnehage, hvor det finnes et sted å knele ned i bønn ved Getsemane steinen.

Trenger hjelp til å skifte tak på Stabburet - overnattingsstedet på Kristi himmelfartskapellet

Denne måneden begynner arbeidet med å skifte tak på Stabburet på Øvre Strømstad bønnetun. Stabburet ligger ved siden av Kristi himmelfartskapellet, og er overnattingssted for de av våre gjester som vil tilbringe en dag eller to i stillhet og bønn på dette stedet.

Det er Victor Otet, som bygget ferdig Kristi himmelfartskapellet, som skal gjøre jobben. Han har med seg en av sine brødre fra Romania.

Å stifte tak - som må gjøres på grunn av råteskader - er et betydelig økonomisk løft for en liten venneforening som vår. Gaveinntektene vi mottar gjør at det akkurat går rundt med de utgiftene vi har til strøm og nødvendige innkjøp. Ingen av oss mottar noen form for lønn for arbeidet, som gjøres her hver eneste uke.

Derfor er vi frimodige og spør om du kunne tenke deg å gi oss en håndsrekning med taket.

Små og store gaver kan gis via bankgiro: 1604.14.64406

Billedtekst: May Sissel og meg fotografert i bønnehagen ved siden av Kristi himmelfartskapellet.

Når nattverdsbrødet bakes

I morgen er det tid for å bake nattverdsbrødene vi bruker i Kristi himmelfartskapellet. Vi feirer jo Herrens måltid hver gang vi kommer sammen for å feire gudstjeneste. Som du ser av bildet er de alle stemplet med et brødstempel som kalles Spadikion, og symboliserer Kristus, Kongen.

Vårt Spadikion har vi fått i gave fra rumenske kristne.

Vi har prøvd oss litt fram for å finne den beste oppskriften på nattverdsbrød. Til å begynne med smuldret de lett opp, når brødet skulle brytes, men nå har vi endelig funnet frem til en oppskrift som fungerer godt for vårt vedkommende.

Fra den koptiske kirken i Egypt har den kommuniteten jeg tilhører, overtatt tradisjonen med å bake nattverdsbrødet under bønn og bibellesning. Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby utgav nylig boken 'Livets brød', hvor denne liturgien finnes. Den er for omfangsrik for vårt vedkommende. Derfor har vi modifisert denne og laget vår egen liturgi som vi følger når nattverdsbrødet bakes. Selve bakingen er i seg selv en gudstjeneste!

I de koptiske klostrene har noen munker ansvaret for bakingen, som ofte skjer på natten før liturgien skal feires i ved morgengry. I forsamlingene i Egypt, er det ofte lekfolk som har ansvaret for brødbakingen.

Brødet som velsignes i gudstjenesten bakes av rent hvetemel, gjær og vann. Mens brødet bakes leser vi salmer fra Salmenes bok hvor frelseshistorien omtales, fra skapelse til fall og gjenopprettelse. Vi tenner også levende lys.

Øvresalen, Getsemane, Golgata og Graven

Nå legges alt til side for å feire Herrens påske! Den store og stille uken kulminerer i De hellige tre påskedagene. Iløpet av disse dagene sammenfattes hele frelseshistorien. Vi er på hellig grunn, og kjenner på en stor og intens glede innfor selve påskedagen! Den feirer vi med gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet på Eina klokken 08.00.

Påskedramaet finner sted på fire steder: Øvresalen, Getsemane, Golgata og Graven. Det ville ikke vært påske uten dem. I dag inviteres vi opp på Øvresalen, hvor påskemåltidet er gjort klart. Mange steder følger man skikken med å duke bordet i kveld. Enten til et påskemåltid i jødisk ramme, eller man feirer en nattverdsgudstjeneste.

Det er viktig at dette ikke bare blir en påminnelse om noe som en gang skjedde, men at vi nok en gang dras inn i det som skjer! At vi blir øyenvitner.

Jeg gleder meg til å feire nattverd med trossøsken i kveld. Jeg håper du også finner veien til en kirke og tar del i Herrens måltid. I Kristi himmelfartskapellet er det gudstjeneste i kveld kl.18.00. Du er hjertelig velkommen dit, om du skulle være i nærheten. Det er pastor Ivar Johnsen som forretter i kveld.

Vil du støtte Kristi himmelfartskapellet?

Vi forsøker å holde kostnadene ved driften av Kristi himmelfartskapellet så lave som mulig. Men det påbeløper en del utgifter til strøm og vedlikehold.

Nå har vi vært så heldige å få skaffet oss 10 håndlagede bønnereip, som brukes når man ber Jesusbønnen. Disse er svært vanskelig å få tak på. De er håndlagede i Hvite-Russland og er et nydelig håndarbeid.

Vi selger disse for 300 kroner pr.stykk.

Det vil gi oss sårt tiltrengte midler.

Om du er interessert i å støtte oss ved å kjøpe et slikt bønnereip, send oss en epost. De koster altså 300 kroner stykke. I tillegg kommer frakten.

Skriv til:

bjornolav58@gmail.com

Feirer gudstjeneste hver torsdag i Kristi himmelfartskapellet

Mange kirker holder stengt deler av sommeren. Slik er det ikke hos oss. Det feires gudstjeneste hver torsdag kl.18.00 i Kristi himmelfartskapellet på Eina i Vestre Toten kommune, gjennom hele sommeren.

Slik vi gjør hver torsdag gjennom hele Kirkeåret.

Liturgien vi feirer har sine røtter fra den tidlige kirkens historie, og har hentet bønner og hymner fra både den syriske, koptiske, armenske tradisjonen så vel som fra urkirkens gudstjenesteliv. Alle våre gudstjenester er økumeniske, og vi har åpen nattverdfeiring.

Hjertelig velkommen!

Vi møtes 1.påskedag klokka 08.00

Vi minner om vår 1.påskedags gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet klokka 08.00.

Vi begynner vår feiring på trappen utenfor kapellet, hvor vi leser historien om de myrrabærende kvinnene og synger påskesalmer før vi tenner påskelyset.

Deretter fortsetter vår gudstjeneste innendørs, med feiring av festenes fest, Kristi oppstandelse fra de døde. Den følges av eukaristien.

Etter gudstjenesten spiser vi påskefrokost. Vi avslutter slik at det er mulig å ta del i 1.påskedagsgudstjenesten i den forsamling du tilhører i Vestre- og Østre Toten og Gjøvik.

Antoniosdagen i Kristi himmelfartskapellet

I kveld har vi feiret Antoniosdagen i Kristi himmelfartskapellet. Det er vi ikke alene om. Våre venner i den økumeniske kommuniteten i Bjärka Säby i Sverige har gjort det samme. Vi feirer den også sammen med våre koptiske venner.

Fra synaxariet vårt har vi lest om Antonios den store, eller 'ørkenens stjerne', som han også ble kalt. Jeg kjenner fremdeles den velduftende røkelsen sitter i klærne, og jeg minnes bønnene, lovsangen, lesningen av kommende søndagens bibeltekster og eukaristien med glede.

Gudstjenestene i Kristi himmelfartskapellet blir bare rikere og rikere, og jeg gleder meg allerede nå til neste tordag!

Vi som feirer eukaristien i Kristi himmelfartskapellet, føler slektskap med den hellige Antonios. For en tid tilbake fikk jeg kontakt med munkene i Hl.Antonios-klosteret, og de sendte et velsignelseskors i gave til meg, som jeg bruker hver gang vi er i bønnekapellet vårt. Det minner oss til stadighet om å be for våre hardt prøvede venner i Egypt. I kveld ble munkene i Hl.Antonios klosteret spesielt løftet fram for Gud.

Du kan lese mer om Antonios her:

http://www.monastisk.blogspot.no/2014/01/til-minne-om-rkenens-stjerne-hlantonios.html

Samlinger og seminarer i Kristi himmelfartskapellet

Vi ønsker alle velkommen til våre bønnegudstjenester i Kristi himmelfartskapellet på Eina i Vestre Toten kommune. Vi møtes fast hver torsdag kl.1800 året rundt, det betyr at det også vi feirer nattverden sammen også den 19 og 26 desember og 2.januar.

Våren 2014 ønsker vi også velkommen til kursdager i kapellet. Disse kursdagene vil ha sitt eget tema:

* Lørdag 15.februar: Jesusbønnen - bønnen som hjelper oss inn i Guds nærvær

* Lørdag 15.mars: Salmene - den originale soulmusikken. Om kirkens bønneskatt

* Lørdag 26 april: Et liv levd i oppstandelsens lys

Det er begrenset plass i kapellet, så vi er glad om du gir oss beskjed noen dager i forkant av disse kursdagene om du vil være med. Ta med matpakke. Vi serverer te. Ingen kursavgift. Kursdagen begynner kl.11.00 og avsluttes med nattverdfeiring kl.13.00-14.00 tiden. Undervisningen gis av Bjørn Olav Hansen.

Skaren av martyrer og hellige til inspirasjon og glede for oss

Det er vel ganske så menneskelig å føle seg ensom iblant. Men etter at jeg ikke lenger kunne arbeide som før, har den ensomhetsfølelsen forsterket seg hos meg. Jeg savner fellesskapet i forbindelse med arbeidet.

Denne helgen er spesiell. 1. og 2. november er Alle helgensdag og Alle sjelers dag, og søndag feires vi Allehelgens søndag i mange kirker. Dette er dager til minne om de hellige, om martyrene, om de som har gått foran.

I erindringen av dem er man aldri alene. Hebreerbrevets forfatter skriver om den store skyen av vitner omkring oss (jfr Hebr 12,1). Forut for dette verset har han skrevet om trosheltene i Den gamle pakt. Etter dem kom kirkens talløse martyrer, og hellige menn og kvinner, som har etterlatt seg duften av Kristi vellukt. Deres ord og deres liv er et eneste stort Kristus-vitnesbyrd. Disse martyrer og hellige omgir oss. De står for Guds ansikt. De lever i den himmelske verden. For meg gir det trøst.

Alle helgens dag og Alle sjelers dag er gamle høytidsdager i kirken. Under de store forfølgelsene på midten av 200-tallet fikk kirken en rekke martyrer, og kalenderen ble snart full. Alle helgensdag vokste frem som en generell minnedag for alle dem som ikke fikk sin egen minnedag i kirkeåret. Kirken skulle med dette ikke glemme sine mange, mange martyrer. Heller ikke de hellige som hadde vært viktige forbilder for andre. Det varte ikke lenge før denne dagen ble lagt til 1.november.

Senere ble det innført en dag til: alle sjelers dag. En dag til å minnes alle våre døde, de som døde i Herren.

I går feiret vi disse dagene litt på forskudd i forbindelse med eukaristien i Kristi himmelfartskapellet. Da sang vi salmen 'Hellig, hellig, hellig! Herre Gud allmektig'. I vers to heter det:

'Hellig, hellig, hellig! synger helgenskarer, kaster sine kroner for dine føtter ned. Englehærers jubel oppad mot deg farer, du som var og er og evig bliver ved'. 

Den salmen fortsetter vi med å synge, sammen med de som nå synger lovsangen i himmelen! Sammen med martyrene og de hellige er vi ikke alene. Vi omgis av skyen av vitner. Er det ikke fantastisk flott å få være et Guds barn her i tiden!

På himmelfartsdagen

Vi var 17 stykker som feiret Kristi himmelfart i Kristi himmelfartskapellet på Eina. Det er hva kapellet har plass til. Noen var der for aller første gang, andre er blant de trofaste som enten kommer jevnlig eller er sammen med oss hver torsdag.

Det ble en fin samling. Vi hadde gleden av å lytte til Ragnhild Hay som sang en salme som Edin Løvås har skrevet:

På himmelfartsdagen

På himmelfartsdagen steg Frelseren
ut av rommet og utenfor tiden,
så vennene samlet på
fjellryggens nut, kunne se det og
følge Ham siden.

Gud grep Ham og løftet Hans sårmerkte kropp
langt bortenfor skyer og kloder,
For Han som seg ned, Han steg seirende opp
For å bli alle menneskers broder.

Han sitter på tronen ved Faderens hånd,
Og oppfyller likevel altet,
Han står midt iblant oss, i lys fra Guds Ånd
Som i oss er blitt kraften og saltet.

Hver dag er en strålende himmelfartsdag,
hver natt er vår Herre tilstede.
Nå frykter vi ikke for tomhet og jag,
for det finnes en himmelfartsglede.

På himmelfartsfjellet har englene dans,
stig opp, la oss fryde oss sammen!
Vi ser den usynlige og vi er Hans,
Halleluja for Frelseren.
Amen!

En godt bevart hemmelighet

Det er ikke uten grunn at bønnekapellet vårt bærer navnet 'Kristi himmelfartskapellet'. Kristi himmelfartsdag er på mange måter kirkens ikke bare glemte dag i kirkeåret, men også kirkens kanskje mest bevarte hemmelighet!

Vi feirer jul, påske og til dels også pinse, mens dagen i dag, for det meste forbigås i taushet. Den er kun en inneklemt fridag.

Men egentlig burde denne dagen virkelig feires med stor glede! For dette er dagen da Jesus, ikke bare farer opp til himmelen, men Han setter seg ved Guds høyre hånd. Fra nå av er Han Allherskeren! Alt må bøye kne for Han som er Herrenes Herre og Kongenes Konge!

Og dette forbigår vi altså for det meste i taushet. Noen steder holdes det fortsatt stevner denne dagen, og noen holder gudstjeneste, men innholdet i dagen er en godt gjemt hemmelighet, ikke bare for de som ikke tror, men også for de troende!

Om vi bare forsto hva denne dagen innebar for Jesus, og forstod konsekvensene av den også for vår egen del, ville dette igjen kunne bli den store festdagen den fortjener å være i menigheten.

På bildet ser du vårt vakre Kristi himmelfartsikon, malt av Sven Aasmundtveit.

Vi inviterer til nattverdgudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet i kveld kl.18.00. Der vil du også få lytte til den vakre salmen som Edin Løvås har skrevet om denne dagen.

Johannes Markus - disippel og evangelist

Når vi kommer sammen i Kristi himmelfartskapellet i kveld, skal vi feire minnet om evangelisten Markus, eller Johannes Markus, som er hans fulle navn.

Han ble født i Jerusalem, og det var blant annet i hans mor, Marias hus, de første kristne kom sammen for å be. Det forteller en annen av evangelistene, Lukas, oss i Apostlenes gjerninger.

Omkring år 44 slår Johannes Markus seg sammen med Paulus og Barnbas, sistnevnte hans søskenbarn, fra Jerusalem til Antiokia. Det skjer etter at de to apostlene hadde overlevert en gave som deres trossøsken i Syria hadde samlet inn til forsamlingen i Jerusalem. En kort tid deretter fulgte Markus med når Paulus og Barnabas legger ut på sin første misjonsreise, til Kypros og Pamfylia.

I forbindelse med oppholdet i Pamfylia oppstår det en uenighet, og Markus bestemmer seg for å reise hjem. Det fører til et skarpt ordskifte mellom Barnabas og Paulus, og resultatet av krangelen førte til at de to ikke hadde noe med hverandre å gjøre på to år. Senere skulle Markus og Paulus bli forsonet med hverandre, og Markus er også den som er ved apostelens side når denne sitter fengslet i Rom.

Disippel av Peter
Men Johannes Markus var også en tid disippel av apostelen Peter. Peter kaller Markus 'min sønn' i sitt første brev. Markus tjener Peter som hans sekretær og tolk, og det er sannsynlig at det var på en direkte oppfordring fra den kristne forsamlingen i Rom, at Markus skrev ned det som Peter kunne fortelle om Jesus. Han skapte dermed en ny genre i verdenslitteraturen: evangeliene.

De fleste bibelforskere er enige om at Evangeliet etter Markus er vårt eldste evangelium.

Til Egypt
I sin berømte kirkehistorie fra 300-tallet forteller Eusebios at Markus de siste årene av sitt liv reiste til Egypt, der han grunnla kirken i Aleksandria, og hvor han til slutt ble martyr. Markus regnes derfor som Den koptisk ortodokse kirke's første biskop.

I den koptiske kirken kalles han også som 'vitnet om den enbårne Sønnens lidelse'. Årsaken til dette er at Markus i sitt evangelium lar blikket hvile på mysteriet med den lidende tjeneren i hvilken Menneskesønnens herlighet er skjult, samtidig som han ikke skjuler disiplenes manglende evne til å forstå hvem Jesus var når de var sammen med ham.

Det nærmer seg Kristi himmelfartsdag

Det nærmer seg Kristi himmelfartsdag. Regner vi med dagen i dag er det om 24. dager.

Det økumeniske bønnekapellet vårt bærer navn etter denne høytidsdagen, og vi ønsker å markere den i forbindelse med vår ukentlige nattverdgudstjeneste i kapellet på Eina kl.18.00. Vanligvis er det ingen skriftutleggelse i forbindelse med våre gudstjenester. Til vanlig leser vi tekstene for den kommende søndagen, og lar tekstene tale for seg selv.

Men Kristi himmelfartsdag gjør vi et unntak. Da vil Bjørn Olav Hansen, som er leder for Kristi himmelfartskapellet og Øvre Strømstad bønnetun, undervise om betydningen av Kristi himmelfart, den kanskje mest forsømte av alle kirkeårets høytidsdager.

Vi minner ellers om at vi feirer vår økumeniske nattverdgudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet og har gjort det hver eneste torsdag kl.1800 siden kapellet ble vigslet 30.september 2012. Vi ønsker alle hjertelig velkommen.