Et stort antall russere la ut en pilegrimsvandring gjennom landets djupe skoger til øya som er viet Guds Mor. Mange dro, mange ble på Athos, mens andre vendte hjemover - til Russland. De kom ikke tomhendte. De bar med seg en djup Gudserfaring. Dette var bedere i ordets sanne betydning.
Impulsene fra Athos kom i bølger. I den andre av disse bølgene som veltet inn over det veldige russiske riket kom han som fremdeles har et navn som klinger blant våre ortodokse brødre og søstre: Sergeij av Radonesh (1314-1392), hvis minnedag det er i dag.
Hans ytre minner mye om selve ørkenpioneren, Antonios den store.
Historien om hans liv er gripende, og det er ikke så vanskelige å forstå. Han er den ordblinde gutten, som blir Russlands fremste nasjonalhelgen. Sergeij ble født inn i en russisk adelsfamilie i Rostov-området. Han ble døpt Bartholomeus, som var helgenen for den dagen dåpen fant sted.
Den gamle presten som døpte ham hadde også et profetisk ord til barnet, og foreldrene:
'... barnet blir til til Guds nådes kalk og den hellige Treenighetens utvalgte tjener'. (Harald Olsen: Ørkenvind. Arven fra ørkenens fedre og mødre. Verbum 2008, side 291)
Men det var ingen ting som tydet på at dette stemte om man ser på barneårene til Bartholomeus. På grunn av sin ordblindhet hadde han en ganske tøff og vanskelig oppvekst. Han klarte ikke å lese før sent i tenårene. Men Bartholomeus fant mye trøst i naturen. Her oppholdt han seg mye. Og tiden her ble brukt til bønn.
Kanskje er det her - ute i de djupe russiske skogene - med fornedrelsen over å være annerledes - som Gud brukte til å skape sitt redskap, som skulle få en slik enorm betydning for Russlands troende - ikke bare i sin samtid - men også i dag. Ja, ikke bare for Russlands del, men mange steder rundt om på jordkloden har vitnesbyrdet om Sergeij av Radonesh blitt til inspirasjon og velsignelse.
(fortsettes)
Sergeij av Radonesh malt av Sergeij Kirillov.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar