Enklere oppvekst kunne vel ingen få: Han var helt ulærd, hadde kun 'to vintres byskole' bak seg. Men lange år av utrettelig, indre kamp og bønn ga ham en personlig erfaring av de kristne livet - identisk med mange av de hellige Fedrene.
Etter avtjent militærtjeneste høsten 1892 begav seg til Athos, der han tjente i det berømte Hl.Panteleimon-klosteret.
Hele Siluans liv var preget av djup lydhørhet mot Den Hellige Ånd. For ham var 'kristendommen ikke en lære, men liv'.
Fader Siluan var også en ivrig Bibelleser, og han leste stadig i kirkefedrenes skrifter.
Han bestemte seg også for gi deg helt til bønn, slik at han kunne bevare det som ble ham betrodd når Den Hellige Ånd gav ham del i noen av Guds dybder. I klosteret arbeidet han i kjøkkenet. Til tross for at han hadde ansvaret for å gi mat til over 200 munker satte han av tid til å be hver eneste dag.
Arkimandrit Sofony som kjente ham godt sa om fader Siluan:
'Hans ansikt var preget av en djup ro. Det var vennlig på grunn av anger, faste, det var blekt på grunn av mangel på søvn. Det fantes imidlertid tilfeller da han forvandles til det ugjenkjennelige, da hans bleke, rene ansikt lyste opp av et uttrykk som ble så overveldende at man ikke kunne se på ham uten å slå blikket ned'.
De siste årene av sitt liv tok han imot tusenvis av gjester som kom til ham for å få et ord, og for å bli bedt for. Han døde 24. september 1938.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar