Jeg åpner stalldøra og kneler foran den nyfødte

Julaften er begynnelsen på feiringen av Jesu fødsel, som tradisjonelt varte i 12 netter.

Vi har nå fulgt Josef og Maria på deres strabasiøse reise fra Nasaret til Betlehem, og vi har følt med dem mens de har vært på leting etter et sted hvor Maria kunne føde. Alle steder de har banket på er de blitt avvist. Noe rom fantes ikke for dem i noe herberge. Det var fullt over alt.

Vi fryder oss nå over at de til slutt fant et krypinn hvor de kunne hvile inntil barnet skulle føde.

I kveld venter vi på barnegråten.
Vi venter på gjeterne som oppholdt seg ute under det stjernestrødde himmelhvelvet finner veien til stallen og krybben.

Og vi lytter etter englesangen!

Og ordene: 'I dag er det født dere en Frelser, som er Messias, Herren - i Davids by'.

I dag gjør jeg David Adams, den nå for lengst pensjonerte sognepresten som lever langs kysten av den hellige øya Lindisfarne, bønn til min. Her i min oversettelse:

'Jeg åpner stalldøra, kneler foran den nyfødte, 
og tilber sammen med gjeterne;
jeg beundrer Kristus, barnet,
jeg gir min kjærlighet 
sammen med Maria og Josef,
jeg forundres over 'Ordet som ble menneske',
og fryder meg over Guds kjærlighet:
jeg synger med englene;
jeg gir mine gaver sammen med De vise menn.
Jeg tar imot den levende Herre,
jeg holder Ham i hendene mine,
og jeg vandrer videre, 
i det jeg lover og priser Gud'.