Johannes av Damaskus - ikonenes forsvarer

Ikoner skaper fremdeles reaksjoner, ja, hos noen sterke reaksjoner. Det har de hellige bildene alltid gjort. Mange mener de er avgudsbilder.

I dag feires minnet om den hellige Johannes av Damaskus, ikonenes fremste forsvarer, på 700-tallet. Johannes av Damaskus forsvarte billedbruken i en tid da mange nettopp ville bildene til livs, og fjerne dem, ikke bare fra kirkerommet, men også fra de troendes hjem.

Man argumenterte den gang - som nå - med Bibelens billedforbud. Men Johannes av Damaskus argumenterte annerledes. Han påpekte og understreket at noe helt nytt inntraff i og med Inkarnasjonen: Gud har i Kristus fått menneskelig skikkelse, og dermed skjedde det en forandring i forholdet mellom Gud og den usynlige verden. Gud fikk i Kristus et ansikt.

Men det var ikke bare dette som gjorde at Johannes fikk gjennomslag for sitt syn på bildene. På en overbevisende måte klarte han å definere forskjellen mellom tilbedelse - som bare tilkommer Gud - og ærbødighet. Ærbødighet er jo noe vi kan vise mennesker - og dermed også ikoner, mente Johannes.

På denne måten kunne kirken fastslå at bilder aldri kunne bli gjenstand for dyrkelse. Det er vanlig at man i ortodoks sammenheng kysser ikonene. Det er av enkelte blitt tolket dit hen at man tilber bildet, men dette er jo ikke noe merkeligere enn at man kysser et fotografi av en person som man holder av. Det er jo ikke bildet man gir sin kjærlighet, men personen som er avbildet.

Johannes av Damaskus var født omkring år 675 og vokste opp i et muslimsk miljø. Både farfaren og faren hadde hatt ledende stillinger hos kalifen av Damaskus. Johannes selv ble statssekretær i kalifens finansdepartement. Når en lov som gjorde det umulig for andre enn de som bekjente seg til Islam å ha høyere stillinger i statsadministrasjonen, valgte Johannes å forlate sitt arbeid. Han dro til Sabas-klosteret i ørkenen utenfor Jerusalem. Her ble han munk.

I Sabas-klosteret levde Johannes i bønn og studier. Han fikk også av patriarken av Jerusalem i oppdrag å fungere som forkynner i Den hellige gravs kirke. I ørkenklosteret forfattet han en rekke bøker. I bøkene: 'Kunnskapens kilde' og 'Om den rette troen' sammenfatter han Østkirkens teologi.

Den som er interessert i å sette seg inn i hans syn på ikonene, finnes det en bok på svensk: 'Johannes Damaskenos: Tre försvarstal mot dem som forkastar de helige bilderna' (Artos förlag).

Johannes av Damaskus døde 5. desember år 749 i Sabas-klosteret.