I denne boken forankrer Afanasiev sin teologiske visjon i den tidlige kristenheten, Det nye testamente og de apostoliske fedre, særlig Ignatios av Antiokia. For ham er kirken på en og samme tid et eukaristisk og karismatisk fellesskap. Eukaristien - Herrens måltid - eller som vi ofte benevner det - nattverden, skaper kirken, fremholder Afanasiev, helt i tråd med de tidlige kirkefedrene.
Han ble født i Odessa 4.september 1883. Hans far var advokat, men døde tidlig, og Nicolas Afanasiev og hans søster vokste opp sammen med sin mor og mormor. Den unge gutten ble først interessert i medisin, og ville studere til lege, så ble det matematikk og politikk. Han opplevde den hvite armeens herjinger og ble ved kommunistenes maktovertagelse tvunget til å flykte fra sitt kjære hjemland.
I 1925 giftet han seg og tar en doktorgrad ved universitetet i Beograd før han begynner å undervise i Makedonia. Fem år senere, i 1930, finner vi han Paris. Da har han begynt som lærer i kirkerett og kirkehistorie ved det nystartede ortodokse akademiet St.Serge.
8.januar 1940 blir han så presteviet og får sitt prestekall blant russiske emigranter i det sørlige Frankrike, og senere i Tunis. Etter krigens slutt - i 1947 - vender han tilbake til Paris for å undervise.
Det er ikke bare eukaristien Afanasiev fremhevet som det som konstituerer kirken. Han holder også frem på en kraftfull måte alle døptes prestelige tjeneste. For Afanasiev finnes det bare en eneste konsekrerende handling i kirken: dåpen i vann og Ånd. Sammen med biskopen er alle døpte medceleranter når eukaristien feires, hevdet han.
En av hans disipler, den nå så kjente Aleksander Schmemann sa følgende om Nicolas Afanasiev:
'Hele hans teologiske gjerning ble båret av en indre ild, en fortærende kjærlighet til Kirken'.
På Herrens dag, søndag 4. desember 1966 sovnet han inn. Minnet om han feires i dag, 5. desember, i Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar