Med en djup lengsel etter Guds nærvær

1. nyttårsdag, når vi samles i Kristi himmelfartskapellet, skal vi feire minnet om en kvinne som har satt djupe spor etter seg i den tidlige kirkens historie. Vi snakker om hun som skulle bli hetende: Hellige Melania den yngre.

Hun var bare 13 år gammel da hun ble giftet bort til en eldre slektning. Melania ble født inn i en av Romas mest fornemme familier, ca år 383. Farmoren med samme navn, var svært bereist. Hun hadde gjort pilegrimsreiser til både Egypt og Israel.

Melania den yngre fikk etter hvert to barn, men begge døde da de var riktig små. Hun var ganske ung selv når Melania visste at hun bar på et kall - en sterk lengsel etter å kunne leve sitt liv i Guds nærhet. Etter å ha vært gift i syv år innså hennes ektefelle - Pinian - at han måtte gi slipp på henne. Med hans velsignelse trådte hun inn i en monastisk kommunitet, og Pinian valgte selv samme vei. De forble gift, men levde hver for seg i sine monastiske kall. Etter å ha solgt mye av sin eiendom, gav de bort alt sammen til de fattige og til byggingen av et kloster. Siden de etter datidens forhold var svært velstående, var det snakk om mye penger.

Da Visigoterne invaderte Rom i 408 forlot Melania, hennes mor og Pilian byen. Omlag tilbrakte de i byen Messina på Sicilia, før de satte kursen mot kystene av det nordlige Afrika. I Messina levde de ut sitt monastiske kall sammen med noen tidligere slaver.

Det var i år 410 at Melania, hennes mor og Pilian dro til Afrika. Her levde Melania sammen med sin mor og Pilian i syv år, og grunnlegger to klostre: to for kvinner og et for menn. Det er på denne tiden Meliana blir kjent med Augustin og mellom de to vokser det frem et godt vennskap.

År 447 reiste Melania og hennes reisefølge via Aleksandria til Israel. De bodde et år i et husvære som tok imot pilegrimer. Her møtte hun blant annet den lærde Hieronymus.

Det ble ytterligere to reiser til Afrika, nærmere bestemt til Egypt, hvor Melania den yngre besøkte flere av de berømte ørkenklostrene. Etter disse to reisene slår hun seg ned på et eneboersted som lå tett inntil Oljeberget. Her skulle hun bli i 12 år og bygget senere opp et kloster for kvinner, og etter sin manns død, også et kloster for menn.

Mot slutten av sitt liv reiste Melania den yngre til Konstantinopel. Her ble hun et redskap til sin farbrors omvendelse. Han hadde tjent ved keiserens hoff. Her lærte hun også å kjenne keiserinne Eudokia. Når denne keiserinnen senere dro på pilegrimsferd til Israel var det Melania den yngre som tok imot henne der.

31.desember 439 dør Melania den yngre i Jerusalem.