Hans irske navn er Coémgen, og han kom fra en adelig slekt. Han ble født i år 498 og døpt av den irske biskopen, Crónán Mochua, senere helligkåret. Fra han var syv til han var 12 bodde han og fikk sin skolegang hos munkene i Leinster. Deretter studerte han under ledelse av sin onkel, hellige Augenios, som senere skulle bli biskop av Ardstraw. Denne onkelen levde på denne tiden ved Cell na Manach - som betyr Munkenes kirke - i Wicklow. Tragisk nok ble dette klosteret revet på grunn av bygging av nye boliger på 1960-tallet. Hagen derimot tas vare på av lokalbefolkningen, som ønsker å ære minnet om hellige Kevin.
Kevin ble ordinert biskop av Lugidus, og flyttet etter det til Glendalough. Årsaken var at han ville leve alene i bønn, og ville dermed forsøke å komme seg unna alle de som ville være hans disipler! Her fant han en hule fra bronsealderen som nå er kjent som St. Kevin's bed. Han skal ha blitt ledet til dette øde stedet av en engel.
Hulen beskrives som menneskelagd hugget ut av fjellet som ligger like nede ved sjøen. Den er så liten at det er umulig å bo i den, men den kan brukes som et sted å sove, så det er nok det Kevin gjorde når han befant seg her. Men det er også et vakkert sted for bønn og meditasjon.
Hl.Kevin levde nært innpå skaperverket. Med fuglene og dyrene som fantes der. I syv år levde han helt alene. Tiden brukte han i bønn. Etter hvert fant noen andre fram til ham, og gradvis vokste det fram en kommunitet.
På 540 tallet begynte ryktene å gå om denne hellige mannen og hans fellesskap. Mange kom for å søke hans åndelige råd. Klosterfellesskapet som vokste fram her ved sjøen skulle fostre mange hellige og lærde, og ble moderkloster for andre lignende klosterfellesskap i Irland.
I år 544 dro Hl.Kevin til Hill of Uisneach for å besøke abbedene Hl. Columba, Hl. Comgall og Hl.Cannich. Etter dette besøket dro han videre til Clonmacnoise. Han dro nok dit for å besøke Hl.Cieran, men denne var gått hjem til Herren tre dager før. Fra Clonmacnoise dro han hjem til kommuniteten og grunnfestet den skikkelig. Deretter trakk han seg tilbake i fire år og måtte overtales av munkene i kommuniteten om å komme tilbake til dem. Hans lengsel etter å være alene og leve i Guds nærhet var så sterk.
Helt fram til sin død i 618 hadde han ledelsen over kommuniteten og levde sitt liv i bønn, faste og drev med undervisning.
Glendalough har med sine syv kirker vært et hovedmål for mange pilegrimer i Irland.
Det er skrevet flere dikt om hl.Kevin. Et av dem er skrevet av nobelprisvinneren i litteratur Seamus Heaney og heter: St. Kevin and the Blackbird:
And then there was St Kevin and the blackbird.
The saint is kneeling, arms stretched out, inside
His cell, but the cell is narrow, so
The saint is kneeling, arms stretched out, inside
His cell, but the cell is narrow, so
One turned-up palm is out the window, stiff
As a crossbeam, when a blackbird lands
And lays in it and settles down to nest.
As a crossbeam, when a blackbird lands
And lays in it and settles down to nest.
Kevin feels the warm eggs, the small breast, the tucked
Neat head and claws and, finding himself linked
Into the network of eternal life,
Neat head and claws and, finding himself linked
Into the network of eternal life,
Is moved to pity: now he must hold his hand
Like a branch out in the sun and rain for weeks
Until the young are hatched and fledged and flown.
Like a branch out in the sun and rain for weeks
Until the young are hatched and fledged and flown.
*
And since the whole thing’s imagined anyhow,
Imagine being Kevin. Which is he?
Self-forgetful or in agony all the time
Imagine being Kevin. Which is he?
Self-forgetful or in agony all the time
From the neck on out down through his hurting forearms?
Are his fingers sleeping? Does he still feel his knees?
Or has the shut-eyed blank of underearth.
Are his fingers sleeping? Does he still feel his knees?
Or has the shut-eyed blank of underearth.
Crept up through him? Is there distance in his head?
Alone and mirrored clear in love’s deep river,
‘To labour and not to seek reward,’ he prays,
Alone and mirrored clear in love’s deep river,
‘To labour and not to seek reward,’ he prays,
A prayer his body makes entirely
For he has forgotten self, forgotten bird
And on the riverbank forgotten the river’s name.
For he has forgotten self, forgotten bird
And on the riverbank forgotten the river’s name.
Her kan du høre og se forfatteren lese diktet:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar