Vi hadde trengt Johannes Døperen!

Vi hadde virkelig trengt dette ropet fra ødemarken i dag! En som tydelig forkynte omvendelse! Som vekket Kristi forsamling fra apatien og den åndelige søvnen, og førte oss tilbake til Guds ord og et hellig liv.

Slik tenker jeg på minnedagen for døperen Johannes' fødsel.

Han var en nasireer. Utvalgt, adskilt, innviet, levde i faste og bønn, uredd, fryktet Gud mer enn mennesker. Hadde fått en berøring av Guds ild. Forkynte kompromissløst det Gud hadde gitt ham å forkynne:

'Men da han så at mange av fariseerne og saddukeerne kom til hans dåp, sa han til dem: Dere giftslangers avkom! Hvem lærte dere å flykte fra den kommende vreden? Bær derfor frukt som er omvendelsen verdig, og tro ikke at dere kan si med dere selv: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere at Gud er i stand til å oppreise barn for Abraham av disse steinene. Allerede nå ligger øksen ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastes på ilden. Jeg døper dere med vann til omvendelse, men Han som kommer etter meg, er mektigere enn meg. For Ham er jeg ikke engang verdig til å bære sandalene. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild. Han har kasteskovlen i hånden, og Han skal renske sin treskeplass grundig og samle hveten på låven. Men agnene skal Han brenne opp med uslokkelig ild'. (Matt 3,7-12)

Et slik budskap kan bare bæres fram fra noen som har vært i Guds skole i ødemarken. Det finnes nok av sinte mennesker som forkynner dom over andre, men som ikke bærer fram Guds smerte, men sitt eget sinne. Du finner noen av dem både på talerstolen og på Facebook.

Med Johannes var det annerledes. Hans hjerte var knust. Hans hjerte var grepet av nøden rundt seg. Men han pakket ikke inn budskapet. Han bar det fram i all sin gjennomborende kraft. Slik Guds ord er når det tales av en som er salvet med Ånden:

'For Guds ord er levende og virksomhet og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver både sjel og ånd, ledd og marg, og er dommer over hjertets tanker og motiver'. (Hebr 4,12)

Så virkningen av dette ordet i livet til Døperen. Tusenvis av mennesker kom for å la seg døpe av ham. Og vi så virkningen av den samme omvendelsesforkynnelsen på pinsefestens dag: 'Men da de hørte dette SKAR DET DEM I HJERTET ...' (Apg 2,37)

Når hadde Guds ord en slik virkning på våre hjerter?

Hva hadde Johannes gjort i dag om det var oss og våre menigheter han skulle forkynne for?

Hva hadde han kalt oss?

Hva hadde han kalt forkynnere som svikter det bibelske ekteskapet?
Prester som er imot liberale prester og biskoper, men som likevel er med på å innsette dem?
Hva hadde han sagt til kristne som mener at de ikke lenger har synder å bekjenne?
Til kristne som tjener to herrer: Gud og Mammon?
Som ikke har noen nød lenger for at mennesker skal bli frelst?
Som svikter de fattige, enker og farløse og setter pengene i fond?
Som ikke avsetter noe tid til bønn eller bibellesning.
Som går i kirken når det passer dem.

Listen er lang.

Jeg er helt sikker på at han hadde noe å si til meg om mine synder.

Og jeg er helt sikker på at vi hadde trengt profeter som ham i dag. Ikke profeter som lover lykke og velstand, men som forkynner et tydelig omvendelsens budskap, med Guds hjerte.