Ildvitnet William Seymour

I dag minnes vi en av pinsebevegelsens pionerer, William Seymour (1870-1922). Selv om han var en av selve pionerene, skulle han likevel bli utstøtt og nesten glemt. Hva var årsaken til utstøtelsen? Sannsynligvis hans dristige visjon om enhet blant Guds folk. Tiden var ikke moden for slike visjoner.

William Seymour skrev:

'Å, mitt hjerte roper til Gud i disse dager om at Han skal la hvert barn innse nødvendigheten av å leve i Johannesevangeliets 17 kapittel, slik at vi blir ett i Kristi kropp som Jesus ba om'.

I dag er det 93 år siden han døde, 52 år gammel, av et hjerteinfarkt.

Han kom fra svært enkle kår, som sønn av slaver i sørstatene. 13 år gammel blir han frelst i en Metodistkirke. Helt fra starten av bar han på en djup lengsel etter å trenge inn i Guds ord, og fra første stund lot Gud den unge mannen drømme drømmer. Og lik Josef i Det gamle testamente delte han dem. Ikke uten problemer og misforståelser! Slik Josef også opplevde det.

Når han er blitt 21 år, etter farens død, flytter han fra Centerville i Lousiana, til Mempis. Han må hjelpe til med å brødfø familien. Han skulle flytte flere ganger før han 31 år gammel kommer til Cincinatti, hvor han begynner på en bibelskole der. Det skulle bli en krevende tid. Han får kopper, og mister synet på det ene øyet. I 1904 flytter han til Houston i Texas. Året etter begynner han på Bethel Bibel College, drevet av en annen som også skulle bli en av pinsebevegelsens pionerer: Charles Parham.

Bibelskolen hadde ti ukers varighet. Hele tiden måtte han sitte på gangen. Han fikk ikke komme inn i klasserommet. Raselovene hindret afroamerikanere fra å delta på lik linje med hvite. Hvor dette må ha smertet Gud og Seymour selv! Så motstridende Guds eget ord: 'Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann eller kvinne. Dere er alle en i Kristus Jesus'. (Gal 3,38)

Det var ikke mangel på advarsler når William Seymour i februar 1906 dro til Los Angeles. Han begynte som pastor i en menighet knyttet til hellighetsbevegelsen. Men det varte ikke lenge. Faktisk ikke mer enn i fem dager. Da menigheten oppdaget at William Saymour trodde at tungetalen var et tegn på dåpen i Den Hellige Ånd var det brått stopp. Når han kom til kirken en dag var døren låst. Han måtte finne seg et annet sted å tjene Herren.

I Bonnie Brae Street, ganske så sentralt i Los Angeles, sto det en gammel trebygning. Her bodde ekteparet Ruth og Richard Asbery. Dette var mennesker som lengtet etter mer av Gud og de åpnet sitt hjem for Seymour. Og hit kom andre lengtende mennesker. Etter hvert mange mennesker. 9.april 1906 falt Den Hellige Ånd. Først på Edward S. Lee, senere på andre. Det fortelles at folk ble døpt i Den Hellige Ånd allerede på vei til møtene. Et underlig tegn i møtene var at enkelte kunne sette seg til pianoet og begynne å spille, uten at de noensinne hadde rørt ved et piano før!

William Seymour var selv ikke døpt i Den Hellige Ånd på denne tiden, men opplevde at andre ble det når han ba for dem. Selv opplevde han dåpen i Den Hellige Ånd 12. april 1906. Da talte han i tunger for første gang.

Huset i Bonnie Brae Street ble altfor lite, og møtene ble flyttet til 312 Azuza Street og resten er historie!  For her i Azuza Street brøt Gud ned alle skillelinjer. Her var fargede og hvite og latinamerikanere i skjønn forening. Den første som ble åndsdøpt var en katolikk fra en romersk-katolsk kirke i nærheten. Vekkelsen varte i tre og et halvt år. Det var møter syv dager i uken, tre ganger om dagen! Og vekkelsen i Azuza Street skulle påvirke en hel verden - like til i dag.

William Seymour tjente menigheten i Azuza Street trofast frem til sin død, 28. september 1922.