En gartner og en hage

Blant de hellige finnes det mange ordinære mennesker. Det er ingen selvmotsigelse, heller tvert om. De gjør seg ikke bemerket gjennom usedvanlige kraftgjerninger, men gjennom hverdagslivets mange, små mirakler.

En av disse er Focas, død i år 303. Han var gartner, og levde i den lille byen Sinope ved Svartehavet. Focas gledet menneskene med sin hage. For ham var bønn og arbeid ett, og han satte sin flid i å gjøre hagen så vakker som Eden og til et bønnens sted. Blant vekstene her - blant de vakre blomstene - fant han daglig inspirasjon til meditasjon over Guds forunderlige nåde.

Mange gikk forbi denne vakre hagen, og Focas delte rundhåndet ut frukt fra hagen, særlig til de fattige. Og han benyttet anledningen det gav ham til å fortelle dem om Jesus.

Focas var også kjent for sin store gjestfrihet. Hans hjem var alltid åpent - for venner og for fremmede - alle tok han imot som om det var Kristus selv.

Det var i forbindelse med den store forfølgelsen mot de kristne under keiser Decius at også den milde og stillferdige Focas ble oppsøkt av soldater og tatt til fange. Før de kom så langt bød han også dem på frukt fra hagen. Focas ble så halshugget for sin tro.

Etter hans martyrdød bygget byens kristne en kirke over stedet der Focas hadde bodd.

Utenfor Kristi himmelfartskapellet finnes det en vakker hage. Under en høytidelighet førstkommende torsdag får denne hagen navnet Focas' hage til minne om den hellige Focas Gartneren. Dette er en bønnehage, hvor det finnes et sted å knele ned i bønn ved Getsemane steinen.