Til minne om en åndelig veileder

I dag er det 19 år siden Henri Nouwen døde. Jeg kjenner fortsatt på tapet. Ved siden av Jean Vanier er det nok Henri Nouwen som har betydd mest for mitt åndelige ve og vel de siste årene. Ikke minst Henri Nouwens undervisning om å 'bli den elskede'. Det handler ikke bare om en erkjennelse eller en intellektuell øvelse, men en djup erfaring av å være den Gud elsker.

Henri Nouwen var en mann med briljante talegaver. Hans evne til å kommunisere førte til at studenter satt trollbundet ved hans forelesninger, ved noen av de mest prestisjefylte universitetene i USA.

Men selv følte ikke Henri Nouwen seg elsket. Jo, han var beundret og høyt respektert, men kjente seg ensom og forlatt. Det var først når han brøt over tvert - etter råd fra Jean Vanier - og ble prest for en gruppe intellektuelt funksjonshemmede at han opplevde seg elsket. De brydde seg katta om hans eminente forelesninger, men de så Henri, og elsket ham for det han var.

Noe annet jeg har lært av Henri Nouwen er hans store beundring for trapes-artister. Disse som svinger seg under sirkus-teltet. Henri Nouwen fulgte en slik gruppe over en periode, og skrev også bok om dem. Hvorfor var han så opptatt av trapes-artister? Fordi de lærte ham noe vesentlig om det å overgi alt i Guds hender. Den som kaster seg ut i løse luften i dette spranget fra den ene siden til den andre av det svære sirkusteltet må stole på den som tar imot!

For meg har det vært en øvelse. Jeg har lært meg til å stole på Ham som tar imot.

Henri Nouwen er kanskje mest kjent for sin bok: 'Den bortkomne sønn vender hjem', som er kommet i flere opplag på norsk. Har du ikke lest den anbefaler jeg den på det aller varmeste. Henri Nouwen satte en ny tittel på denne lignelsen av Jesus. Han kalte den: Den ventende faren! Det synes jeg er en mye bedre tittel, for lignelsen handler verken om den bortkomne eller den hjemmeværende sønnen - men om den ventende faren.

Henri Nouwen lærte meg å se Gud som en Far som springer sin sønn i møte og omfavner ham.

Henri Nouwen døde i Hilversum 21.september 1996 på vei til St.Petersburg for å spille inn en film om Rembrandts berømte maleri om Den bortkomne sønnen. En kopi av bildet henger på veggen i stua vår, kjøpt i St.Petersburg. Jeg ser på det hver dag og det er til stor velsignelse i mitt liv. Henri Nouwen døde av et massivt hjerteinfarkt.