Morgenbønn

"Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde."

- 2.Pet 1,3

Til minne om apostlene Peter og Paulus

Det er to ruvende skikkelser i kirkens historie, ja, helt avgjørende for selve det apostoliske grunnlaget for den, vi feirer i dag.

29. juni er minnedagen for apostlene Peter og Paulus. Så forskjellige. Den ene gift, den andre ugift. Den ene en enkel fisker, den andre en høyskolert fariseer. Guds humor i det ene er at han gir den enkle fiskeren fra Galilea oppdraget med å nå jødene med evangeliet, mens han gav mannen som hadde sittet ved føttene til den da legendariske lovlæreren Gamaliel, fikk oppdraget med å nå hedningene!

Det er deres martyrdager vi feirer. For begge måtte betale den høyeste pris av dem alle for å følge Jesus: selve livet.

Men det ga de villig. Apostelen Paulus skriver i sitt brev til sin unge medarbeider Timoteus: 'Alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt' (2.Tim 3,12)

Peter ble korsfestet med hodet ned, etter eget ønske, mens Paulus ble halshugget.

Menigheten er 'bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og Jesus Kristus er Hovedhjørnesteinen'. (Ef 2,20), så vi kan ikke overdrive disse to apostlenes arbeid. Det er helt grunnleggende for vår tro. Det som ble dem betrodd fra Herren selv er det som historikeren Lukas beskriver som 'apostlenes lære'. (Apg 2,42)

Så vi har mye å takke for på denne aposteldagen!

Apostelfyrstene

I dag feirer vi apostlene Peter og Paulus. Apostelfyrstene som de kalles, i et forsøk på å vise deres særdeles viktige posisjon i den kristne kirke. For hva ville vel Kirken vært uten dem? Deres liv, gjerning og ikke minst deres epistler har vært med på å forme Kirken og vernet den mot heresien. For Kirken er dette en stor festdag. I følge tradisjonen ble apostlene Peter og Paulus martyrer i Rom på 60-tallet. Bakgrunnen for at de feires 29.juni er at levningene etter dem ble flyttet akkurat denne dagen i forbindelse med en forfølgelsesperiode i år 257. Det ledet til at denne dagen - både i Øst- og Vestkirken, skulle bli en av de tidlige kristne festene.

 Peter:
Peter, fiskeren, født omkring Jesu fødsel, var en av Jesu 12 disipler, og som sammen med Jakob og Johannes sto Jesus nærmest. Opprinnelig het han Symeon (gresk: Simon) Bar-Jona (sønn av Jona). Av Jesus får han kallenavnet Peter, som betyr Klippen, på arameisk Kefas. Matteus forteller oss at Peter var gift, i det hans svigermor omtales, hun som ble helbredet av Jesus etter å ha vært sengeliggende med feber. I følge Klemens av Aleksandria skal han også ha hatt barn.

Peter var den første kristne misjonæren som besøker hedninger, les ikke-jøder, for å forkynne evangeliet for dem. To av brevene i Det nye testamente bærer hans navn. Han led sannsynligvis martyrdøden under keiser Nero, sannsynligvis i år 67. Det hevdes at han satt innesperret i fengselet Tullianum, som lå i en gammel cisterne med forbindelse til Cloaca Maxima, Romas hovedkloakk. Den nederste del av cellen ble brukt til henrettelser, og likene slengt i kloakken.

Hos Origenes og i de såkalte Petersaktene fortelles en historie om hans martyrium. Han skal etter eget ønske ha blitt korsfestet med hodet ned, for på den måten å vise respekt for Jesus.

 Paulus:
Opprinnelig Saulus, født i Tarsus mellom år 10 og 5.f.Kr. Hans far var jøde av Benjamins stamme, og romersk borger. Oppdratt som fariseer, en av samtidens mest berømte rabbinere, Gamaliel, i Jerusalem. Hans morsmål var arameisk og gresk, i tillegg kunne han hebraisk.

Omkring år 35 er han tilstede da diakonen Stefanus blir martyr. Han var ikke bare vitne til at Stefanus steines til døde, men han samtykket også i drapet. Ivrig forfølger av de kristne, før han har sin dramatiske opplevelse av å møte Den oppstandne Kristus, mens han er på vei til Damaskus, for å kaste flere kristne i fengsel.

Foretar tre store misjonsreiser: Den første (ca år 45-49), gikk til Kypros og Lille-Asia. Den andre (ca år 50-52) gikk til Lille-Asia, Makedonia og Hellas. Den tredje (ca år 53-57) gikk til Efesos, Makedonia og Hellas.

Etter 12 år vender han tilbake til Jerusalem, hvor han blir arrestert. Etter å ha sittet i fengsel i Cæsarea i to år ble han, som en romersk borger hadde rett til, sendt til Rom for å legge fram sin sak for keiseren. Under reisen led han skipbrudd ved Malta, og han kom ikke fram før år 61. Han ble satt i husarrest i Roma, en tilstand som varte i to år. Forholdene var nokså milde, for han fikk ta imot besøk og han skrev brev. Det er uklart hva som skjedde etter dette. Det er mulig at han straks ble dømt og henrettet, eller at han ble løslatt og reiste til Efesos og muligens Spania. Biskop Klemens hevder at det var dette som skjedde, og hans nedtegnelser fant sted bare omkring 30 år etter Paulus' død.

Apostelen Paulus grunnlegger flere lokale menigheter, og er forfatter av 13 av Det nye testamentes brev.

 Kirkens grunn og enhet:
Aposteldagens stilling, og dens plass så kort tid etter pinse, retter vår oppmerksomhet mot troens og kirkens apostoliske grunn. I Ef 2,20 heter det: 'Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen'. Apostlene er troens opprinnelige vitner og garantistene for dens ekthet.

At Kirken feirer Peter og Paulus vitner også om en annen ting: De to var forskjelige, men de kompletterte hverandre. Deres kall og utvelgelse utgjør tilsammen Kirkens apostoliske grunn.

Apostelen Peter - den store fiskeren

Sammen med våre venner i Northumbra Community feirer vi i dag minnet om apostelen Peter. Dette er dagen da de østlig ortodokse kirkene minnes Peters martyrdød. I Vesten er blir Peter minnet sammen med apostelen Paulus den 29. juni. Siden det er en tradisjon i Østkirken for å gi Peter en egen minnedag, og det finnes mange forbindelseslinjer mellom keltisk kristen tro og Østkirken, blir denne dagen feiret i dag.

Simon Peter var fra Betsaida i Galilea og ble introdusert for Jesus av sin bror Andreas: 'Han fant nå først sin bror Simon, og sa til ham: Vi har funnet Messias! Messias betyr 'Den salvede'. Så førte han Simon til Jesus. Jesus så på ham og sa: Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal hete Kefas - det er det samme som Peter'. (Joh 1,40-42)

Peter er elsket av mange kristne for sin sårbarhet, ydmykhet, sitt mot - og blir gjerne kalt 'Den store fiskeren'. Det var etter en fisketur på Genesaretsjøen at Peter ble kalt, sammen med broren, Andreas, Jakob og Johannes - Sebedeus sønnene - til å forlate alt, og følge Jesus.

Peter hadde en djup innsikt om hvem Jesus var. Det ble åpenbart for ham av Gud selv: 'Du er Messias, den levende Guds Sønn'. (Matt 16,16) Men andre ganger ble han irettesatt av Jesus for sin manglende tro, og spesielt ved en anledning, når Peter stilte spørsmålstegn ved Jesu beslutning om å legge ned sitt liv for å sone verdens synd, må det ha svidd skikkelig når Jesus sa: 'Gå vekk fra meg, Satan!'

Peter viste sin sårbarhet og skrøpelighet da han fornektet Jesus. Han sviktet når det gjaldt og gråt bittert da det gikk opp for ham hva han hadde gjort.

Etter oppstandelsen ville Peter vende tilbake til sitt opprinnelige yrke. Men et nytt møte med Jesus forandret livsveien på nytt. Etter Åndens dåp på pinsedag ble han en uredd Herrens apostel og en betydelig skikkelse i den tidlige kirken. Peter ble ikke lederen av urkirken i Jerusalem, den æren ble Jakob til del. Men Peter var den første til å gi evangeliet til hedningene. Peter spilte også en viktig rolle i den kristne forsamlingen i Rom, hvor han også led martyrdøden omlag år 67 e.Kr.

Pankratios - venn med apostelen Peter og biskop på Sicilia

I Antiokia i det nordlige Syria gikk det rykter om Jesus fra Nasaret, om alle som ble helbredet fra sine plager, og om de forunderlige og gode nyhetene om Guds rike. Vi leser om dette i Matt 4,24: 'Ryktet om ham spredte seg over hele Syria ...' Blant de mange som dro til Jerusalem for å høre Jesus tale var foreldrene til en mann som het Pankratios. Med egne øyne ville de se Ham som mange hadde så sterke meninger om.

Far til Pankratios ble en god venn med Jesu disipler, og spesielt med apostelen Peter. Gjennom dette vennskapet ble også Pankratios kjent med apostelen. Dette førte til at både Pankratios og hans foreldre bestemte seg for å bli etterfølgere av Jesus. De dro så tilbake til Antiokia.

Når en av apostlene kom til Antiokia, ble Pankratios døpt sammen med sine foreldre. Det kan ha vært Barnabas som døpte dem. Vi leser om vekkelsen i Antiokia i Apg 11,19 flg, og i forbindelse med den, leser vi at menigheten i Jerusalem sender Barnbas til Antiokia.

Etter at foreldrene var døde, dro Pankratios til fjellet Pontine, for å leve i bønn og stillhet i en hule der. Da hadde han gitt bort arven etter foreldrene til de fattige.

Etter en tid i tilbaketrukkethet og bønn reiste Pankratios ut som misjonær. Det skal ha vært apostelen Peter som ordinerte ham til biskop av byen Taormina på Sicilia. Dette skjedde rundt år 40.

Pankratios led martyrdøden 9.juli.

Aposteldagen

I går avsluttet vi Apostelfasten. I dag feirer vi apostlene Peter og Paulus. Apostelfyrstene som de kalles, i et forsøk på å vise deres særdeles viktige posisjon i den kristne kirke. For hva ville vel Kirken vært uten dem? Deres liv, gjerning og ikke minst deres epistler har vært med på å forme Kirken og vernet den mot heresien. For Kirken er dette en stor festdag. I følge tradisjonen ble apostlene Peter og Paulus martyrer i Rom på 60-tallet. Bakgrunnen for at de feires 29.juni er at levningene etter dem ble flyttet akkurat denne dagen i forbindelse med en forfølgelsesperiode i år 257. Det ledet til at denne dagen - både i Øst- og Vestkirken, skulle bli en av de tidlige kristne festene.

Peter:
Peter, fiskeren, født omkring Jesu fødsel, var en av Jesu 12 disipler, og som sammen med Jakob og Johannes sto Jesus nærmest. Opprinnelig het han Symeon (gresk: Simon) Bar-Jona (sønn av Jona). Av Jesus får han kallenavnet Peter, som betyr Klippen, på arameisk Kefas. Matteus forteller oss at Peter var gift, i det hans svigermor omtales, hun som ble helbredet av Jesus etter å ha vært sengeliggende med feber. I følge Klemens av Aleksandria skal han også ha hatt barn.

Peter var den første kristne misjonæren som besøker hedninger, les ikke-jøder, for å forkynne evangeliet for dem. To av brevene i Det nye testamente bærer hans navn. Han led sannsynligvis martyrdøden under keiser Nero, sannsynligvis i år 67. Det hevdes at han satt innesperret i fengselet Tullianum, som lå i en gammel cisterne med forbindelse til Cloaca Maxima, Romas hovedkloakk. Den nederste del av cellen ble brukt til henrettelser, og likene slengt i kloakken.

Hos Origenes og i de såkalte Petersaktene fortelles en historie om hans martyrium. Han skal etter eget ønske ha blitt korsfestet med hodet ned, for på den måten å vise respekt for Jesus.

Paulus:
Opprinnelig Saulus, født i Tarsus mellom år 10 og 5.f.Kr. Hans far var jøde av Benjamins stamme, og romersk borger. Oppdratt som fariseer, en av samtidens mest berømte rabbinere, Gamaliel, i Jerusalem. Hans morsmål var arameisk og gresk, i tillegg kunne han hebraisk.

Omkring år 35 er han tilstede da diakonen Stefanus blir martyr. Han var ikke bare vitne til at Stefanus steines til døde, men han samtykket også i drapet. Ivrig forfølger av de kristne, før han har sin dramatiske opplevelse av å møte Den oppstandne Kristus, mens han er på vei til Damaskus, for å kaste flere kristne i fengsel.

Foretar tre store misjonsreiser: Den første (ca år 45-49), gikk til Kypros og Lille-Asia. Den andre (ca år 50-52) gikk til Lille-Asia, Makedonia og Hellas. Den tredje (ca år 53-57) gikk til Efesos, Makedonia og Hellas.

Etter 12 år vender han tilbake til Jerusalem, hvor han blir arrestert. Etter å ha sittet i fengsel i Cæsarea i to år ble han, som en romersk borger hadde rett til, sendt til Rom for å legge fram sin sak for keiseren. Under reisen led han skipbrudd ved Malta, og han kom ikke fram før år 61. Han ble satt i husarrest i Roma, en tilstand som varte i to år. Forholdene var nokså milde, for han fikk ta imot besøk og han skrev brev. Det er uklart hva som skjedde etter dette. Det er mulig at han straks ble dømt og henrettet, eller at han ble løslatt og reiste til Efesos og muligens Spania. Biskop Klemens hevder at det var dette som skjedde, og hans nedtegnelser fant sted bare omkring 30 år etter Paulus' død.

Apostelen Paulus grunnlegger flere lokale menigheter, og er forfatter av 13 av Det nye testamentes brev.

Kirkens grunn og enhet:
Aposteldagens stilling, og dens plass så kort tid etter pinse, retter vår oppmerksomhet mot troens og kirkens apostoliske grunn. I Ef 2,20 heter det: 'Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen'. Apostlene er troens opprinnelige vitner og garantistene for dens ekthet.

At Kirken feirer Peter og Paulus vitner også om en annen ting: De to var forskjelige, men de kompletterte hverandre. Deres kall og utvelgelse utgjør tilsammen Kirkens apostoliske grunn.

-----
Aposteldagen feires i Hl.Trifons kloster i Hurdal 12.juli. Liturgien begynner kl.10.00. Dette er en fin anledning til å se den vakre klosterkirken og ta del i en ortodoks gudstjenestefeiring.