Når jeg har Herren trenger jeg ikke noe mer

'Etter å ha kjent Gud, hvordan kan jeg ønske noe annet? Det er umulig.

Etter at Det store Lyset har lyst inn i mitt liv, hvordan kan jeg da ønske meg noe på jorden? Hvordan kan jeg kombinere Herren med verden? Det er umulig!

Pave Shenouda III (bildet)

'Når jeg bare har deg, begjærer jeg ikke noe på jorden'. (Salme 73,25)

Bonhoeffer - radikal teolog og Kristus-etterfølger

I dag feirer vi minnet om en av vår tids mest betydningsfulle kristne tenkere og teologer: Dietrich Bonhoeffer.

Midt i nazifiseringen av hjemlandet Tyskland svarte han følgende på spørsmålet: Hvordan kan kirken være kirke i dag?

'Ved lydig å følge Kristus'.

Så enkelt, og så radikalt.

Og Bonhoeffer fulgte opp med: 'Etter oppstandelsen eksisterer Kristus som menighet'.

Dvel litt ved de ordene. Deres innhold er grensesprengende.

Det var Dietrich Bohoeffer som med profetisk syn så for seg hvordan kirken skulle kunne fornyes og finne tilbake til dens kraftkilder: ved å danne små klosterfelesskap eller kommuniteter, hvor troens liv leves i et forpliktende hverdagsfellesskap med andre. Det er derfor ikke til å undres over at den nymonastiske bevegelsen ser Bonhoeffer som en stor inspirasjonskilde.

Siden hans død i 1945, og spesielt de siste 10 årene har Bonhoeffers etterlatte skrifter fått fornyet interesse hos mange kristne. Ikke så merkelig når man kjenner til at denne mannen ikke bare var en betydelig tenker, men at han også levde ut i praktisk liv det hadde trodde på. I sin samtid var nok Bonhoeffers kompromissløse motstand mot nazismen hans mest betydningsfulle bidrag. Bonhoffer gjorde tok et tydelig oppgjør med den innflytelsen nazismen hadde i de tyske kirkene. Dette ledet ham etterhvert inn i et økumenisk arbeid, som på mange måter ble viktig når den moderne økumeniske bevegelsen ble dannet. Han ble også en uredd talsmann for den lutherske "Bekjennelseskirken", og her finnes det også mye å hente for de som opplever dagens kirkelige landskap vanskelig. Bonhoeffer sto for en klassisk konservativ Bibelforståelse, og våget livet sitt på det.


Dietrich Bonhoeffer ble født 4. februar 1906 i byen Breslau, daværende Tyskland, idag Polen. Han hadde en tvillingsøster som het Sabine. I 1933, før Hitler kom til makten, begynte Bonhoeffer, som da var prest i den lutherske kirken, å angripe nazistene gjennom radioen. To år senere ble han leder for et undergrunns-seminar, med over 20 unge seminarister. Dette seminaret ble sett på som et slags protestantisk kloster. Det var her han fikk utprøvd en del av sin tenkning rundt en kristen kommunitet og kommunitetsliv, og i boken "Et liv i fellesskap og Bibelens bønnebok", som ble utgitt på Land og Kirke/Gyldendal Norsk Forlag, 1979, finner vi en del av disse tankene nedfelt. Det er fortsatt en meget intressant og lesverdig bok. Senere ble dette seminaret stengt av det hemmelige politiet. I 1939 flyktet Dietrich Bonhoeffer til USA, men ble der bare en kort stund, før han vendte tilbake til Tyskland. Han opplevde at det var viktig for ham å lide sammen med sitt eget folk i den forferdelige tiden som Tyskland nå var inne i, slik at han mer effektivt og troverdig kunne tjene sitt folk, etter at krigen var over. Men slik skulle det ikke gå. De siste to årene av sitt liv tilbrakte han i et fengsel i Berlin. I 1945, rett før frigjøringen, ble han avrettet fordi han hadde deltatt i et komplott for å drepe Hitler.

Mens Bonhoeffer satt fengslet skrev han en bok kalt "Brev og opptegnelser fra et fengsel". Manuset ble smuglet ut av fengselet og utgitt. I disse brevene og notatene ser Bonhoeffer nærmere på sekulariseringen i verden i det 20 århundre. og konsekvensene av fraværet av et Gudsforhold. Ifølge Bonhoeffer hadde avhengigheten av organisert religion underminert ekte tro. Bonhoeffer's kall var radikalt: en kristendom fri fra religion og invidualisme. "Gud", argumenterte Bonhoeffer, "måtte bli kjent i verden i det Han virker og samhandler med mennesker i deres hverdagsliv." Den abstrakte Gud, som er et produkt av filosofisk og teologisk spekulasjon, er fullstendig ubrukbar for å nå mannen i gata, som er majoriteten av dem som trenger å høre evangeliet.

Bonhoeffer er kjent for begrepet "billig nåde", et begrep som kanskje er blitt enda mer aktuelt i vår tid, hvor kristne tror at de kan fortsette å leve i sin synd, etterat de har opplevd Guds nådeverk i sitt liv. Bonhoeffer mente at nådebegrepet var blitt så utvannet at det ikke lenger var det samme begrepet som fantes i Det nye testamente! Den billige nåden fører ikke til noen forvandling av et menneskeliv. Det er forkynnelse av tilgivelse uten omvendelse, dåp uten kirketukt, nattverd uten bekjennelse, og syndsforlatelse uten forutgående syndsbekjennelse. Billig nåde er nåde uten disippeltrening, nåde uten kors, nåde uten Jesus Kristus, levende og inkarnert. Virkelig sann nåde, sa Bonhoeffer, er den nåden som koster et menneske livet!

På norsk finnes Lydighetens vei (1956), Motstand og hengivelse (1959), Et liv i fellesskap (1979). En andaktsbok ble også utgitt av Verbum for noen år siden, men jeg vet ikke tittelen på den, bare at den er utsolgt fra forlaget. Men det er all god grunn for å lese Bonhoeffers bøker på nytt. Det finnes en veldig god biografi om Dietrich Bonhoeffer på engelsk: Edwin Robertson: The shame and the sacrifice. The life and preaching of Dietrich Bonhoeffer.Hodder abd Stoughton, 1987. 288 sider.

Bli møkkete på hendene

Det er godt hvis mennesker som har ansvar gjør noe manuelt arbeid. Enten dette er å vaske opp eller lage i stand et måltid mat nå og da. Det sørger for at de har beina på bakken, og at de får møkkete fingre.

Det skaper nye relasjoner; de som arbeider med dem ser dem som mennesker og ikke bare som funksjonærer.

Jean Vanier i Community and Growth, side 228.

Ord om sant lederskap

'Vi kan bare bli en leder hvis vi vet hva det vil si å være en tjener. Vi kan bare bli en fars- og mors skikkelse om vi er oss bevisst at vi er sønner og døtre'.

(Jean Vanier (bildet) i Communty and Growth, side 225)

'Dårlige ledere er bare opptatt med regler og reguleringer. De forsøker ikke å finne ut hvordan dette påvirker mennesker. Det er lett å bruke loven til å skjule en manglende evne til å forstå og lytte. Vi har en tendens til å innføre regler når vi redd for mennesker'.

(Community and Growth, side 226)

'Gode ledere er klar over både sin styrke og sine svakheter. De er heller ikke redd for å innrømme det siste. De vet hvor de skal finne støtte og er ydmyke nok til å be om den. Det finnes ingen perfekt leder som har alle de nødvendige gaver som er nødvendig for godt lederskap'.

(Community and Growth, side 220)

Den veien Gud vil

Disse ordene av kopternes tidligere pave, Shenouda III (bildet), som jeg har oversatt, er virkelig noe å tenke igjennom:

'Hvis ting går den veien du ønsker, er du velsignet. Men hvis så ikke skjer, er du enda mer velsignet, for da går det den veien Gud ønsker. Så smil, og si: Takk skal du ha, Herre!'

Vi minnes Martin Luther King jr

I dag er det nøyaktig 46 år siden de fatale skuddene falt og baptistpastoren, Nobelsprisvinneren og ikke-volds og menneskerettighetsforkjemperen ble skutt ned og drept i Memphis Tennessee. Drapet rystet en hel verden. Men Martin Luther King satte så djupe spor etter seg at hans minne er høyst levende den dag i dag.

Senere i år - nærmere bestemt 14.oktober - kan vi feire at det er 50 år siden han mottok Nobels fredspris.

Martin Luther King er kanskje mest kjent for sitt arbeid for at svarte skulle oppnå samme borgerrettigheter som de hvite. Han kjempet med fredelige midler: bønn, Guds ord, blandet sammen med anerkjente ikke-volds prinsipper og sivil ulydighet.

Martin Luther King er baptistpastoren som ble formet av Jesu radikale budskap i Bergprekenen - og som satte disse prinsippene ut i livet. Han ble tidlig en aktivist.


I en av sine prekener sa han:

"Nå og da når jeg tenker på min egen død, hender det at jeg tenker på min egen begravelse. Da spør jeg meg selv: Hva skulle jeg ønske ble sagt denne dagen? Jeg skulle ha likt at noen den dagen nevnte at Martin Luther King jr forsøkte å gi sitt liv ved å tjene andre. Jeg skulle likt at noen denne dagen sa at Martin Luther King jr forsøkte å elske noen. Jeg skulle ønske at noen sa, at jeg forsøkte å ha rett standpunkt i spørsmålet om krig. Jeg skulle ønske noen den dagen sa at jeg hadde forsøkt å gi sultne mat. Og jeg skulle ønske at du ville være i stand til å si at jeg forsøkte i min levetid, og kle de nakne. Jeg skulle ønske du kunne si at at jeg i min levetid besøkte de som satt i fengsel. Jeg ønsker at du skulle kunne si at jeg forsøkte å elske og tjene menneskheten". (Shane Claiborne, Jonathan Wilson-Hartgrove, Enuma Okoro: Common Prayer. A liturgy for ordinary radicals. Zondervan 2010, side 226-227)

Vi som kjenner historien i ettertid vet at alle disse ordene passer på Martin Luther King jr. Fremdeles er han til stor inspirasjon for alle som står for de samme prinsippene som Martin Luther King gjorde, og vil leve etter dem. Ikke minst gjelder dette mange av de nymonastiske kommunitetene både i USA og Europa.

Maria av Egypt - synderinnen som fant nåde hos Gud

Sammen med våre venner i Northumbria Community feirer vi i dag minnet om Hl.Maria av Egypt (ca 344-c 421).

Maria var en av de mange 'amma'ene' - det vil si mødrene - i ørkenen, og hun er et godt eksempel på de som skulle få tilnavnet 'ørkenmødre'.

Hun var ikke gammel da hun rømte hjemmefra. 12 gammel er hun å finne som prostituert i Aleksandria. 29 gammel er hun del av et pilegrimsfølge til Jerusalem. Hun betaler for reisen ved å selge seg selv til sjøfolk.

Når hun kommer til Jerusalem og skal tre inn i Oppstandelseskirken, skjer det noe underlig. En ukjent kraft holder henne tilbake. Hun kommer ikke inn. Det fører til at hun legger ut på landeveien igjen, og krysser Jordan. I øde områder langs Jordanelven slår hun seg ned, og blir boende der i 47 år, sørgende over sine synder. I ensomheten og i disse øde områdene søker hun Gud, ansikt til ansikt. Hun vil forsone seg med Ham, og søke Hans vilje og velbehag for sitt liv.

Maria av Egypt ble en åndelig mor som gav sitt liv for å fortelle om Guds kjærlighet og nåde. En kjærlighet som helbreder.

Lik apostelen Johannes så lente hun seg til Jesu bryst og hørte Guds hjerteslag, og hvert av dem fortalte henne hvor inderlig og høyt Gud elsket henne.

I Østkirken er det tradisjon at man gjenforteller historien om Maria av Egypt som en del av liturgien den siste torsdagen i Den store fasten. Da fortelles også historien om munken Zosima som oppdaget henne i ørkenen og som fikk høre hennes historie. Senere kom han tilbake for å gi henne nattverden.

Han glemte henne aldri, og bestemte seg for å besøke henne igjen. Når han ankom stedet hvor hun bodde, fant han henne død.