Senere i år - nærmere bestemt 14.oktober - kan vi feire at det er 50 år siden han mottok Nobels fredspris.
Martin Luther King er kanskje mest kjent for sitt arbeid for at svarte skulle oppnå samme borgerrettigheter som de hvite. Han kjempet med fredelige midler: bønn, Guds ord, blandet sammen med anerkjente ikke-volds prinsipper og sivil ulydighet.
Martin Luther King er baptistpastoren som ble formet av Jesu radikale budskap i Bergprekenen - og som satte disse prinsippene ut i livet. Han ble tidlig en aktivist.
I en av sine prekener sa han:
"Nå og da når jeg tenker på min egen død, hender det at jeg tenker på min egen begravelse. Da spør jeg meg selv: Hva skulle jeg ønske ble sagt denne dagen? Jeg skulle ha likt at noen den dagen nevnte at Martin Luther King jr forsøkte å gi sitt liv ved å tjene andre. Jeg skulle likt at noen denne dagen sa at Martin Luther King jr forsøkte å elske noen. Jeg skulle ønske at noen sa, at jeg forsøkte å ha rett standpunkt i spørsmålet om krig. Jeg skulle ønske noen den dagen sa at jeg hadde forsøkt å gi sultne mat. Og jeg skulle ønske at du ville være i stand til å si at jeg forsøkte i min levetid, og kle de nakne. Jeg skulle ønske du kunne si at at jeg i min levetid besøkte de som satt i fengsel. Jeg ønsker at du skulle kunne si at jeg forsøkte å elske og tjene menneskheten". (Shane Claiborne, Jonathan Wilson-Hartgrove, Enuma Okoro: Common Prayer. A liturgy for ordinary radicals. Zondervan 2010, side 226-227)
Vi som kjenner historien i ettertid vet at alle disse ordene passer på Martin Luther King jr. Fremdeles er han til stor inspirasjon for alle som står for de samme prinsippene som Martin Luther King gjorde, og vil leve etter dem. Ikke minst gjelder dette mange av de nymonastiske kommunitetene både i USA og Europa.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar