Gregorios den store - Guds tjeneres tjener

Gregorios den store, eller Gregor, som han også kalles, levde i en tid av store forandringer. Derfor blir minnedagen i dag svært så aktuell. For i en slik tid lever også vi. Derfor har vi mye å lære av mennesker som opplevde tider av forandring og oppbrudd.

Gregorios ble født i en senatorfamilie i Rom i år 540. Det var meningen at han skulle gjøre politisk karriere. Han var ikke mer enn 30 år gammel da han ble valgt til det som var det høyeste embete i Rom, nemlig byprefekt.

Men det var andre ting enn politikken som drev den unge mannen. Han levde med en djup lengsel etter Gud. Denne lengselen ville han leve ut, og det førte til at han grunnla et kloster på eiendommen til sine foreldre, som lå ved Circus Maximus. Dette lille kloster kalte han for Andreasklosteret, men han ville ikke lede det. En annen måtte velges til klosterets abbed.

En politiker med en slik Gudslengsel blir det rykter av! Det gjaldt ikke minst det åndelige liv de så i denne mannen. Gregorios ble derfor valgt til å være utsending for Romas biskop til Konstantinopel, og han reiste dit i år 579. På reisen ble han ledsaget av en gruppe munker. Underveis stanset de opp daglig for å meditere over Guds ord.

Motvillig biskop
Når Pelagus II dør i år 590, blir Gregorios svært motvillig valgt til Romas nye biskop. Men en ting er klinkende klart: Han vil ikke under noen omstendighet kalles noe annet enn 'Guds tjeneres tjener'.

Han fortsetter å leve et enkelt liv, noe som hadde preget hele hans liv som munk. Det han anså som sin fremste oppgave var å tjene de fattigste av de fattige.

En ting må sies om Gregorios den store, og det er at han hadde en djup kjærlighet til Guds ord. Vi ser frukten av hans bibelstudium - hans Lectio Divina - i de skriftene han skrev. Blant annet skrev han den første biografien om Benedict av Nursia. Denne åndelige klassiker er å finne på svensk:

Gregorios den store:
Den helige Benedictus liv
Artos 1998
ISBN 91 7580 165-5