Tradisjon og personlig erfaring
I Paris, på slutten av 1940 årene, da arkimandrit Sofrony var vendt tilbake til Athos, viste han den russiske teologen Vladimir Lossky noen manuskripter skrevet av sin læremester, Hl. Silouan. Fader Sofrony hadde utvilsomt det håp at Lossey ville hjelpe ham med å få staretsens skrifter utgitt, og at Lossey selv ville bidra med en introduksjon eller kommentar. Men fader Sofrony ble skuffet. Lossey returnerte manuskriptene med følgende kommentar: 'Jeg kan ikke se noe dogmatisk syn i dette her'. Lossey betvilte verken staretsens inderlighet eller personlige hellighet; men han kunne ikke finne i Hl. Silouans skrifter noen orginalitet eller noe nytt og markant teologisk synspunkt. Fader Sofrony måtte derfor gi avkall på Losskys hjelp og fortsette arbeidet på egen hånd.
Ved første øyekast forekommer Losskys avgjørelse svært overraskende. Ikke minst når en tenker på den enorme innflytelse, Hl.Silouans skrifter har fått når det første gangen utkom i 1952, og på, hvordan Silouan har talt direkte og skjellsettende til hjertet hos menn og kvinner i den siste halvdelen av det 20 århundre; på hvilken bemerkelsesverdige måte han har markert seg som en hellig i vår tid, en helgen uten grenser!
Men fra en annen synsvinkel er Losseys oppfatning forståelig: Mange av Hl. Silouans avgjørende, intuitive innsikter er blitt utviklet metodisk av hans disippel, fader Sofrony, for selv var staretsen på ingen måte en systematisk tenker. Han hadde ingen ambisjoner om å være 'original' i betydningen av å kunne si noe nytt eller overraskende. Han utgav seg ikke for å kunne tilby et eget 'dogmatisk syn'. Han prøvde rett og slett å vitne sannferdig om den levende bønnetradisjonen, som hadde formet ham selv i de 46 år, han levde på det hellige fjellet.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar