I dag feier vi minnet om evangelisten Markus, med tilnavnet Johannes. Kanskje er han den unge mannen vi leser om i forbindelse med at Jesus tas til fange i Getsemane: 'En ung mann som fulgte ham, hadde kastet et linklede over nakne kroppen. Og de grep ham. Men han slapp linkledet og flyktet naken bort'. (Mark 14,51-52)
Johannes Markus levde i en bønnens atmosfære. Det var nemlig i hans mors hus disiplene kom sammen for å be, i følge Apostlenes gjerninger.
Vi skriver ca år 44. Da slår denne Markus seg i følge med Peter og fetteren til Markus, Barnabas. De tar veien fatt fra Jerusalem til Antiokia.
Like etterpå blir Markus en del av det apostoliske teamet til Barnabas og Paulus, når de legger ut på sin første misjonsreise. Markus må ha trivdes godt i Antiokia-menigheten, som var en bedende menighet. Han kjente nok igjen den bønnens atmosfære som lå i veggene i hjemmet hans!
I forbindelse med et opphold i Pamfylia ville ikke Markus mer. Hva som var årsaken vet vi ikke, men han er en ung mann, og det tidkrevende og vanskelige arbeidet til Paulus og Barnabas ble kanskje i meste laget. Markus vil hjem til Jerusalem.
Barnabas og Paulus ryker uklar om det som har skjedd, og de går hver sin vei på grunn av dette. Med tiden skulle det finne sted en forsoning mellom Paulus og Markus, og når apostelen Paulus sitter fanget i Rom, er det Markus som befinner seg ved hans side som hjelper.
Markus var høyt elsket blant de første kristne. Apostelen Peter kaller ham for 'min sønn'. Ikke så rart kanskje, når Markus fungerte som apostelens personlige sekretær en tid.
Bibelforskerne vil ha det til at det etter direkte oppfordring fra de kristne i den keiserlige hovedstaden, at Markus skrev ned apostelen Johannes' undervisning om Jesus. Markus-evangeliet er ikke bare vårt eldste evangelium, men Markus skapte med sin bok en helt ny litterær genre: evangelier. Noe slikt hadde verden aldri sett før.
Den koptiske kirke er for alltid knyttet til evangelisten Markus.
I følge Eusebios - kirkehistorikeren fra 300-tallet - flyttet Markus de senere årene av sitt liv til Egypt, hvor han grunnla kirken i Aleksandria. I Egypt skulle han også ende sitt liv som martyr. Han regnes derfor for den koptiske kirkens første biskop.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar